Kristofer UppdalKristofer Oliver Uppdal er ein av dei mest særmerkte forfattarene i norsk litteraturhistorie. Romanserien Dansen gjennom skuggeheimen i ti band er framleis det mest omfattande romanverket i Noreg. Som lyrikar utvida han perspektiv, innhald og form i norsk dikting. Uppdal blei fødd 19. februar 1878 i Beitstad i Nord-Trøndelag og døydde 26. desember 1961 på Oppdal. Han hadde lite formell utdanning, men gjekk to vintrar på Namdal folkehøgskole og ein vinter på Askov højskole i Danmark. Han tok òg privattimar i tysk og las filosofi og religionshistorie på eiga hand. Yrkeskarrieren var mangfelt. Han arbeidde som tømmerhoggar og teglsteinsarbeidar, gruvearbeidar og anleggsarbeidar og som journalist ei tid. LES MEIRAnne GullestadAnne Gullestad, skodespelar, instruktør og teatersjef. Gullestad var særleg oppteken av å formidle teaterkunst ute i distrikta og gjekk i bresjen for å opprette regionteater i Sogn og Fjordane og Hordaland. Anne Gullestad var fødd i Kvinesdal 26. oktober 1925 og døydde i Bergen 1. april 1998. Ho tok examen artium i 1945 og utdanna seg som skodespelar på det første kullet ved elevskulen til Det Norske Teatret i 1945–48. Etter eit år som hospitant ved Den Nationale Scene i Bergen tok ho tilleggsutdanning i regi og fjernsynsproduksjon ved University of Georgia i USA. Gullestad var tilsett som skodespelar ved Den Nationale Scene frå 1950, men ho hadde også ulike roller for film og fjernsyn. Frå 1961 verka ho som instruktør og regissør i ei rekkje oppsetningar både i Noreg og utanlands. Ho hadde eit stort engasjement for bygdekulturen og gjekk i brodden for å få i gang to regionteater, Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater, der ho var teatersjef høvesvis i 1980–88 og 1995–98. I 1988–94 var ho teatersjef for Riksteatret. LES MEIRNynorskordbokaNynorskordboka, definisjons- og rettskrivingsordbok for nynorsk, utarbeidd ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. Då ordboka kom i 1986, var det 70 år sidan det hadde vore gitt ut ei ordbok for nynorsk. Arbeidet tok til i 1974, etter at Norsk språkråd året før vedtok å utarbeide handordbøker for bokmål og nynorsk i samarbeid med Norsk leksikografisk institutt. Ordbøkene viser offisiell rettskriving og bøying, har opplysningar om uttale, ordhistorie, definisjonar, faste uttrykk og døme på bruk. Stilistiske markeringar er brukte berre i liten mon. Kjeldetilfanget til den første utgåva av Nynorskordboka kom først og fremst frå dei store ordsamlingane til Norsk Ordbok. Vidare vart det henta tilfang frå ymse ordbøker, større leksika (særleg Norsk Allkunnebok), offentlege dokument og ulike andre kjelder. LES MEIR |




