Faktaboks

Anna Rogstad

Anna Georgine Rogstad

Født
26. juli 1854, Fluberg, Søndre Land
Død
8. november 1938, Oslo
Begravelsessted
Vår Frelsers gravlund, Oslo
Virke
Lærer og politiker
Familie

Foreldre: Justissekretær Ole Rogstad (1805–1876) og Anne Cathrine Møller (f. 1807).

Ugift.

Anna Rogstad
Anna Rogstad, malt av Eyolf Soot i 1914. Eies av Stortinget.
Anna Rogstad
Av /Stortinget.
Lisens: CC BY ND 2.0

Anna Rogstad var en norsk lærerinne, kvinnesaks- og stemmerettsforkjemper. Hun er mest kjent som Norges første kvinnelige representant på Stortinget, hvor hun representerte Frisinnede Venstre fra 1911 til 1913.

Anna Rogstad var en av pionerene i den første kvinnebevegelsen i Norge på 1880-tallet, og sentral i kampen for kvinners stemmerett. Som stortingspolitiker var hun blant annet opptatt av skole og utdanning, helse- og omsorgsspørsmål og saker som særlig gjaldt kvinner. Hennes dyktighet på Stortinget bidro til et mer positivt syn på allmenn stemmerett for kvinner.

Ved siden av kvinnesaken var skolen hennes store satsningsområde. Hun var den viktigste drivkraften i lærerinnenes faglige og pedagogiske organisering. Hun arbeidet aktivt for jenters muligheter til utdanning, og grunnla Fortsettelsesskolen for piker i Kristiania, som hun bestyrte i årene 1909–1923. Rogstad var selv en meget dyktig pedagog. Lærere fra hele landet kom for å høre henne undervise. Hun stiftet Norges Lærerinneforbund, og var medlem av Kristiania skolestyre i 22 år.

Anna Rogstads vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne.

Bakgrunn og utdannelse

Anna Georgine Rogstad ble født på gården Veisten i Fluberg, Søndre Land. Da hun var 10 år gammel, flyttet familien til Trondheim, hvor faren ble ansatt ved stiftsoverretten i byen. Her fikk hun gå i en jenteklasse på Trondhjems Borgerlige Realskole, som var åpen for piker. 17 år gammel begynte hun som lærer på en privat gutteskole. I 1873 tok hun «lærerindeprøve av høiere grad», og fikk da undervise i den offentlige skolen i Trondheim.

Pedagog

Anna Rogstad
Anna Rogstad ved kateteret. Foto fra 1909.
Av /Norsk Folkemuseum.

Fra 1873 til 1877 underviste Rogstad ved en betalingsskole for gutter. Denne skolen var en del av den offentlige skolen i Trondheim, som i perioden 1866–1892 var delt sosialt mellom en betalingsskole og en friskole.

I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania, hvor hun frem til 1900 primært underviste i småskolenes gutteklasser, lengst ved Grünerløkken skole. Fra 1860-årene var det en meget intens debatt i gang om norsk lærerutdanning. I en artikkel i Skoletidende i 1878 gikk Anna Rogstad inn for egne lærerseminarer (lærerskoler) for kvinner, men i 1880-årene skiftet hun standpunkt og forlangte at stiftsseminarene skulle åpnes for kvinner. Dette ble også normalordning med den nye seminarloven fra 1890. Svakheten ved denne loven var imidlertid at den ettårige lavere lærerutdanningen for kvinner fortsatte som før. Det betydde at kvinner etter ett års utdanning kunne få fast stilling i småskolen på landsbygda, mens man i byene forlangte full seminarutdanning for alle lærere.

Norges Lærerforening og Norges lærerindeforbund

Lærere
Gruppebilde av lærere i Kristiania-skolen i 1895. Anna Rogstad sitter lengst til høyre på tredje rad.
Av /Oslo byarkiv.
Lisens: CC BY 4.0

I 1883 meldte Anna Rogstad seg inn i Kristiania lærerforening, og hun var også aktivt med da Norges Lærerforening ble stiftet i Trondheim i 1892. Denne landsforeningen skulle «samle landets folkeskolelærere og lærerinder til fælles optræden i standens og skolenes interesse». Anna Rogstad var imidlertid imot den lovfestede representasjonsordningen for landsmøter, som ville gi en overvekt for landsbygda og de mannlige lærerne. Denne uenigheten i organisasjonsstruktur bunnet også i sosiale og politiske skillelinjer. Etter forslag fra Anna Rogstad vedtok landsmøtet imidlertid en mild form for kjønnskvotering til styret i Norges Lærerforening. Rogstad fikk solid flertall som styremedlem, noe som også gjentok seg ved valget i 1896. I perioden 1892–1907 var Rogstad nestleder i Norges Lærerforening.

Spenningen mellom kvinnelige og mannlige lærere fortsatte etter at den nasjonale foreningen var stiftet i 1892. I skolepolitikken var Rogstad motstander av gratis skolemateriell, og hun ville ha kjønnsdelt undervisning. I tillegg forsvarte hun riksmålet og talemålsnormering. Disse standpunktene hadde liten tilslutning blant de mannlige lærerne. Her var det snakk om to åndskulturer.

På landsmøtet i 1911 ble Norges Lærerforening sprengt. Tidlig i 1912 ble Norges lærerindeforbund konstituert, og Anna Rogstad ble enstemmig valgt til leder. Hun hadde da erfaring helt fra 1889 som leder for Kristiania lærerindeforening, og sterke kvinner stod bak henne der i kampen mot mannsdominansen i Norges lærerforening. Rogstad satt for øvrig som leder av Kristiania-foreningen i hele 32 år.

Fortsettelsesskolen for piker

Anna Rogstad
Anna Rogstad arbeidet aktivt for jenters muligheter til utdanning, og grunnla Fortsettelsesskolen for piker i Kristiania.
Anna Rogstad
Av /Stortinget.
Lisens: CC BY ND 2.0

Høsten 1900 startet Anna Rogstad sammen med andre lærerinner et frivillig kveldskurs for jenter som var ferdige med 7. klasse i folkeskolen, men ikke hadde råd til videre utdanning. Det var den nye folkeskoleloven fra 1889 som åpnet for fortsettelsesskoler. Kurset hadde plass til 25 elever, og ble straks populært. Allerede året etter var elevtallet tredoblet. «Fortsettelsesskolen for piker» (fra 1947 Framhaldsskolen for jenter) vokste raskt.

Etter en rask vekst ble Rogstads forsøksskole overtatt av kommunen i 1909. Rogstad ble styrer for den nye kommunale skolen, en stilling hun beholdt til hun gikk av med pensjon i 1923. Skolen ble etter hvert et mønster for en organisert fortsettelsesskole for både gutter og jenter over hele landet. Den ble også en slags modell for den framhaldsskolen som Stortinget lovfestet i 1946.

Politiker

Anna Rogstad

Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911. Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget. Fotograf: Anders Beer Wilse, eies av Nasjonalbiblioteket.

Anna Rogstad
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Kampen for kvinners stemmerett

Anna Rogstad var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I Kvinnestemmerettsforeningen var hun nestleder fra starten frem til 1897. Da ble foreningen splittet i to, og den konkurrerende Landskvinnestemmerettsforeningen ble stiftet året etter. Anna Rogstad fortsatte i Kvinnestemmerettsforeningen, hvor hun var nestleder fra 1902 til 1913.

I 1901 stilte Rogstad til valg ved kommunevalget på en liste for Kvinnestemmerettsforeningen i Kristiania. Hun ble da valgt som vararepresentant. I 1909 var Rogstad med på å stifte Frisinnede Venstre. Ved stortingsvalget samme år inngikk dette partiet et valgsamarbeid med Høyre. Anna Rogstad ble valgt som vararepresentant for Høyres Jens Bratlie.

Første kvinne på Stortinget

Anna Rogstad
Anna Rogstad på talerstolen.
Av /Norsk Folkemuseum.

I 1911 og 1912 møtte Rogstad, som den første kvinne i historien, som vararepresentant på Stortinget. Den 17. mars 1911 møtte hun på Stortinget for første gang. Dette var en stor begivenhet. Stortingsgalleriet var fullt av tilskuere, og utenfor bygningen presset flere på. Inne i salen erklærte stortingspresident Magnus Halvorsen at dagen ville bli «en merkedag i vort lands historie.»

Rogstad møtte som vara for Bratlie i kortere perioder i 1911, deretter fra februar 1912 til januar 1913. Hun var medlem av kirke- og skolekomiteen og siden i næringskomiteen. Hun opptrådte som ordfører i flere saker, og hadde mange innlegg i Stortinget. Den første talen hennes gjaldt forsvarsbudsjettet. Hun støttet regjeringens forslag om budsjett, men snakket samtidig varmt om fredssaken og arbeidet for voldgift. Ellers var hun særlig opptatt av skole, utdanning og helse- og omsorgsspørsmål. Rogstad tok også opp saker som gjaldt kvinners rettigheter. Hun kjempet for at kvinner skulle få rett til å forkynne i kirken, og for kvinners rett til å lignes og betale skatt ut fra egen økonomi i de tilfellene hvor mannen ikke hadde noen inntekt.

Etter stortingsvalget i 1911 stilte ikke Rogstad til valg igjen. I 1917 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet.

Anne Rogstad døde 8. november 1938, 84 år gammel. Hun ligger begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Utgivelser

  • Modersmaals-undervisningen i smaaskolen, Kristiania 1890
  • Ledetraad for katekismusundervisningen i de to første aar, Kristiania 1891
  • ABC for skole og hjem (sammen med Elling Holst), Kristiania 1893
  • De syv skoleaar. Praktisk veiledning for norskundervisningen, Kristiania 1895
  • Fortsettelsesskolen. Håndbok for undervisningen, Kristiania 1924

Anna Rogstads praktisk-pedagogiske forfatterskap er betydelig. Hun utga en ABC i mange utgaver, og flere lærebøker og biografier for ungdom. I hele sitt yrkesaktive liv skrev hun innlegg i aviser og fagpresse om aktuelle skolespørsmål. Hun hører med til de embetsmannsdøtrene som var med på å heve både lønn og prestisje for lærerstanden i den norske folkeskolen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Agerholt, Anna Caspari (1973): Norsk kvinnebevegelses historie. Gyldendal, Oslo
  • Boyesen, Einar: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 11, 1952
  • Dale, Erling Lars: De strategiske pedagoger. Pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge, 1999
  • Grankvist, Rolf: Utsyn over norsk skole. Norsk utdanning gjennom 1000 år, Trondheim 2000
  • Grankvist, Rolf: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Grinaker, Karen m.fl. (1950): Framhaldsskolen for jenter gjennom 50 år. Merkur boktrykkeri, Oslo Hagemann, Gro (1992): Skolefolk. Gyldendal, Oslo
  • Hagemann, Gro: Skolefolk. Lærernes historie i Norge, 1992
  • Lønnå, Elisabeth (2011): «Anna Rogstad (1856–1938). Lærerinne, skoleskaper, kvinnesaksforkjemper og politiker», i Årbok for norsk utdanningshistorie. Stiftelsen SKOLEN, Bergen
  • Moksnes, Aslaug (1984): Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913. Gyldendal, Oslo
  • Nylænde, Norsk Kvinnesaksforening, 1889-1923
  • Reistad, Gunhild Ramm (2012): Anna Rogstad. Første kvinne på Stortinget. Politisk og pedagogisk pioner. Kolofon, Oslo
  • Slagstad, Rune: De nasjonale strateger, 1998

Faktaboks

Anna Rogstad
Historisk befolkningsregister-ID
pf01063298020542

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg