Faktaboks

Administrasjonssenter
Stordal
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggertall
947 (2019)
Landareal
244 km²
Høyeste fjell
Seljebottstinden (1531 moh.)
Innbyggernavn
stordaling
Kommunenummer
1526 (fram til 2020)

Kommunevåpen

Stordal sett frå Storheimshornet
Stordal sett frå Storheimshornet
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Stordal

Stordal. Parti fra øvre del av Stordal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stordal var en kommune i Møre og Romsdal. Den ble slått sammen med Norddal til Fjord kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Stordal ligger på Sunnmøre, på begge sider av Storfjorden, men kommunen omfattet i det alt vesentlige Stordalen med sidedaler og fjelltraktene omkring på østsiden av fjorden.

Stordal kommune ble opprettet i 1892 ved utskilling fra Stranda. Den ble i 1965 slått sammen med Ørskog og Skodje til den nye Ørskog kommune; før denne sammenslåingen var Stordal 255 km2 og hadde 1052 innbyggere. Storkommunen ble 1977 delt igjen.

Stordal kommune 1977–2020 grenset til Ørskog og Vestnes i nord, Rauma i nordøst og øst, Norddal i sørøst og Stranda i sørvest, til dels i Storfjorden, til dels i fjellområdet på andre siden av Storfjorden. I vest grenset Stordal også til Sykkylven.

Natur

Berggrunnen består overveiende av gneis som tilhører kaledonidene. Nord i Stordal, på begge sider av Storfjorden, samt innerst i Stordalen, er det enkelte mindre områder der ultramafiske dyperuptiver har trengt gjennom gneisen.

Landskapet i den tidligere kommunen preges av kuperte fjellområder som hever seg mot øst og når opp til 1531 moh. (Seljebottstinden) på grensen til Norddal i sørøst; 60 prosent av arealet ligger over 600 moh. Fjellområdene er gjennomskåret av Storfjorden og fra kommunesenteret ved fjorden og østover av den markerte Stordalen og dens sidedaler.

Stordalselva har tradisjonelt vært en god lakseelv som er varig vernet mot kraftutbygging.

Bosetning

Av de bosatte i Stordal bodde ved sammenslåingen hele 90 prosent i selve Stordalen inkludert tettstedet og administrasjonssenteret Stordal ved utløpet av Stordalselva, 65 prosent i tettstedet alene. Til sammenligning var tettstedsandelen 71 prosent i fylket som helhet (2015). Resten av befolkningen er bosatt i Dyrkorn, rundt fem km nord for kommunesenteret. Stordals område på vestsiden av Storfjorden er ubebodd.

Befolkningen har i et langtidsperspektiv vært nokså stabil; således hadde Stordal 1020 innbyggere i 2015 mot 1053 i 1946. I tiårsperioden fra 2006 til 2016 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 1,1 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Næringsliv

Stordalen har relativt gode jordbruksarealer, og det viktigste inntektsgrunnlaget er husdyrhold, først og fremst storfe- og sauehold. Kommunen har også noe skogavvirkning.

Den viktigste næringen i Stordal etter offentlig administrasjon og tjenesteyting var før sammenslåingen industri med 19 prosent av arbeidsplassene, 44 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Særlig merkes møbelindustrien med to større bedrifter med i alt 91 prosent av industriens sysselsatte (2013). Øvrig industri er stort sett verkstedindustri.

Kommunen har en del turisttrafikk. Stordal Alpinsenter på Overøye inne i Stordalen.

Av de bosatte yrkestakerne i Stordal har 38 prosent arbeid utenfor kommunen, tolv prosent i Ålesund, ni prosent i Ørskog/Skodje, fem prosent i Norddal og tre prosent i Stranda (2015).

Samferdsel

Fv. 650 fører fra Stordal utover langs Storfjorden til Sjøholt i Ørskog; herfra går E 136 til Ålesund. Fv. 650 går også innover Stordalen /Røysetdalen og til Liabygda i Stranda kommune der den deler seg i to: en del går ned til fergeleiet Gravaneset hvorfra ferge over fjorden til Stranda tettsted, og en del går innover langs Norddalsfjorden til Sylte (Valldal) i Norddal kommune.

Historikk og kultur

Ytste skotet er en fjellgård på vestsiden av Storfjorden, 225 moh., med et komplett gårdstun og et velholdt kulturlandskap med røtter tusen år tilbake i tid.

Stordal gamle kirke er en åttekantet trekirke fra 1789, kalt «Rosekyrkja» på grunn av sin rike innvendige dekor. Den eies av Fortidsminneforeningen og utgjør en del av Stordal bygdetun. Her avholdes årlige kulturarrangementer, «Kyrkjehola kulturbeite».

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Stordal hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Stordal kommune tilsvarer soknet Stordal i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stordal til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Stordal

For statistiske formål var Stordal kommune inndelt i ett delområde med til sammen fem grunnkretser: Dyrkorn, Skotet, Stordal sentrum, Midtbust og Moe.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1991) hadde en gull stolpe dannet ved duestjertsnitt mot en blå bakgrunn; symboliserte møbelindustri.

Navnet kommer av norrønt Stóladalr, første ledd stóll er fjellnavn fra fjellet Stolen (Ørastolen).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sande, Jostein & Liv Randi Bjørlykke: Stordalssoga, 1989-, 2 bind.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg