Faktaboks

Aung San Suu Kyi

Daw Aung San Suu Kyi

Født
19. juni 1945, Rangoon, Britisk India (nå: Yangon, Myanmar)
Aung San Suu Kyi er kjent for sin kamp for demokrati i Myanmar. Foto: Htoo Tay Zar 2011. Tilgjengelig under CC BY-SA 3.0.
.
Lisens: fri
U Aung San-plakat

Plakater i et tempel med bilde av General Aung San og hans datter Aung San Suu Kyi. General Aung San var sentral i frigjøringskampen og i forhandlingene om uavhengighet fra britene. Han ble drept av kommunistiske rivaler i Yangon 1947, kun måneder før landet ble selvstendig i januar 1948. På slutten av 1980-tallet ble Aung San Suu Kyi frontfigur for motstanden mot militærdiktaturet. Hun satt i husarrest gjennom store deler av tiden frem til løslatelsen i 2010. Ved det epokegjørende valget i 2015 vant hun og Nasjonalligaen for demokrati en overveldende seier. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
FNs generalsekretær Ban Ki-moon møter Myanmars statsrådgiver (de facto statsminister) Aung San Suu Kyi, august 2016.
.
Lisens: CC BY 2.0

Aung San Suu Kyi er en burmesisk politiker og demokratiforkjemper. Hun mottok Nobels fredspris i 1991 for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet Myanmar. Fra 2016 var hun landets regjeringssjef, men i 2021 ble hun avsatt i et militærkupp og satt i husarrest.

Aung San Suu Kyi var med på å stifte partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) i 1988, noe som førte til at militærjuntaen i landet satte henne i husarrest. Som ledd i en demokratiseringsprosess i Myanmar ble hun løslatt i 2010, og i 2012 vant NLD suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen under Aung San Suu Kyis ledelse.

Sammen med NLD vant Aung San Suu Kyi en soleklar seier og flertall i nasjonalforsamlingen ved parlamentsvalget i 2015. På grunn av en omstridt klausul i grunnloven av 2008 som forhindrer personer med nær familietilknytning til utlandet å tiltre som president eller visepresident, kunne ikke Aung San Suu Kyi stille som presidentkandidat. Hun fikk likevel stor innflytelse i parlamentet. President Htin Kyaw opprettet en stilling til henne som statsrådgiver. Stillingen gjorde henne til regjeringssjef, ikke ulik posisjonen til en statsminister. Hun fikk også stillingen som landets utenriksminister, noe som ga henne en plass i Myanmars strategisk viktige nasjonale råd for forsvar og sikkerhet.

Som leder for landet mottok hun mye internasjonal kritikk for ikke å ha gjort mer for å skape fred i de krigsherjede områdene i nord, og for ikke å ha kritisert militærets massakre mot rohingya-befolkningen i Rakhine-staten og utdrivelse av rundt 700 000 rohingyaer til Bangladesh.

Aung San Suu Kyi ble anklaget for en rekke lovbrudd i en politisk motivert rettsprosess ledet av militærjuntaen. Den første dommen mot henne falt i desember 2021, da hun ble dømt til fire års fengsel. Ved utgangen av 2022 hadde hun blitt dømt til til sammen 33 års fengselsstraff.

Bakgrunn

Aung San Suu Kyi ble født i Yangon i Britisk India i 1945. Hun var datter av den legendariske frihetsforkjemperen Aung San, som ble myrdet under forhandlingene om et uavhengig Burma da Aung San Suu Kyi var to år gammel. Etter grunnskolen i hjemlandet studerte hun politikk i New Delhi, deretter filosofi, politikk og økonomi ved Universitetet i Oxford fra 1964 til 1967. Der møtte hun sin ektemann Michael Aris, som forsket på tibetansk kultur. Paret giftet seg i 1972 og fikk to sønner.

Politisk virke

Aung San Suu Kyi bodde hovedsakelig i Storbritannia fram til 1988 da hennes mor fikk slag, og hun dro til Yangon for å pleie henne. Der engasjerte hun seg i motstanden mot militærjuntaen. Hun ble generalsekretær i det nystartede opposisjonspartiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD), og militærjuntaen satte henne i husarrest. Likevel vant NLD valget i mai 1990, men partiet fikk ikke overta makten.

Aung San Suu Kyi fortsatte kampen for et fritt Myanmar. Inspirert av Mahatma Gandhi tok hun avstand fra all bruk av vold og oppfordret militæret til å overlate makten til en sivil regjering. I 1990 ble hun tildelt Raftoprisen. Året etter fikk hun Nobels fredspris, som ble hentet av hennes to sønner. I 1991 skrev hun boken Freedom from Fear, som bidro til enda mer internasjonalt press mot regimet. I 1995 slapp Suu Kyi ut av husarresten, men bevegelsesfriheten hennes var fremdeles begrenset. Hun fikk tillatelse til å dra til familien i London, men avsto fordi hun ikke ville bli innvilget innreisetillatelse til Myanmar igjen.

Aung San Suu Kyi fikk nærmest en ikonisk status i hjemlandet. 13. november 2010 ble hun erklært fri av militærjuntaen. To år senere, ved suppleringsvalget i april 2012, vant hun og NLD 43 av 44 valgkretser hvor partiet stilte til valg. 16. juni samme år holdt hun sitt Nobelforedrag i Oslo Rådhus, over tjue år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. I perioden 2012–2016 var hun folkevalgt representant i underhuset for Kawhmu valgdistrikt.

Ved parlamentsvalget i 2015 vant NLD flertall i begge av nasjonalforsamlingens to kamre, til tross for at 25 prosent av plassene ifølge grunnloven er forbeholdt militæret. Grunnlovens paragraf 59 (f) hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president og grunnloven sikrer også militæret råderett over sentrale deler av statsapparatet. Som leder av landets desidert største parti hadde hun likevel betydelig politisk innflytelse i politikken. Hun utpekte sine nære allierte i sentrale posisjoner og styrte i praksis landet gjennom sin rolle som statsrådgiver. Militærets brutale fordrivelse av rohingya-befolkningen i 2017 tydeliggjorde militærets autonomi. Den sivile regjeringen hadde ingen makt til å stanse overgrepene i Rakhine-staten, men Aung San Suu Kyi møtte likevel sterk internasjonal kritikk da hun unnlot å kritisere militærets brutaliteter. Særlig beslutningen hennes om å personlig forsvare Myanmar i FNs internasjonale domstol vakte betydelig oppsikt.

I 2020 vant NLD valget i et nytt valgskred. Valgresultatet førte til at militæret i Myanmar på ny tok makten i et kupp, og Aung San Suu Kyi ble igjen satt i husarrest. Militærjuntaen anklaget henne for en rekke påståtte lovbrudd og den første dommen mot henne falt i desember 2021. Rettssaken mot Aung San Suu Kyi var politisk motivert. Ifølge grunnlovens artikkel 121 er personer dømt i en straffesak diskvalifisert fra å stille til parlamentsvalg i Myanmar.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001, isbn 0-88135-388-4
  • Lintner, Bertil: Aung San Suu Kyi and Burma's Struggle for Democracy, 2011, isbn 978-616-215-015-9,
  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0
  • Wintle, Justin: Perfect hostage : a life of Aung San Suu Kyi, 2007, isbn 978-0-091-79681-5

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Etter at Aung San Suu Kyi mottok fredsprisen 1991, har hun fått stor internasjonal oppmerksomhet. Opposisjonslederen har mulighet til å bli valgt inn i parlamentet ettersom landet vil holde suppleringsvalg i april. Det er også en mulighet for at hun vil bli utpekt til en stilling i regjeringen. Burma har løslatt Suu Kyis fra husarrest, åpnet opp for dialog med opposisjonen og løslatt flere hundre politiske fanger.Burmas myndigheter godkjente desember 2011 at Aung San Suu Kyis parti NDL fikk registrere seg, og opposisjonslederen har sagt at hun vil stille i valget.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Svein,Takk for gode oppdateringer, det blir spennende å følge hva som skjer framover i Burma nå. Mvh Marte Redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg