Spektralanalyse er analyse av et kjemisk stoff ved hjelp av den elektromagnetiske strålingen stoffet sender ut eller absorberer. Hvilke metoder og utstyr som brukes i en spektralanalyse avhenger av frekvensen/bølgelengden på den elektromagnetiske strålingen som benyttes. Noen eksempler på spektralanalyse er røntgenspektroskopi, UV- og IR-spektroskopi og NMR-spektroskopi.

Faktaboks

Uttale
spektrˈalanalyse

Utførelse

Den enkleste formen for spektralanalyse består i at man varmer en stoffprøve i en klar flamme, for eksempel fra en bunsenbrenner, og ut fra fargen flammen får, slutter seg til at et bestemt stoff er til stede i prøven. Undersøker man i stedet lyset med et spektroskop, viser det seg karakteristiske linjer som gir grunnlag for identifikasjon.

Anvendelse

Spektralanalyse benyttes til kvantitative bestemmelser ved at man sammenligner intensiteten av karakteristiske linjer i et spektrum med sammenligningsspektre tatt opp av stoffprøver hvor de samme stoffene er i kjente blandingsforhold. Både emisjonsspektre og absorpsjonsspektre kan anvendes.

Mange grunnstoffer som helium, rubidium, cesium, indium og thallium, ble oppdaget ved spektralanalyse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg