Datarevolusjonen i siste halvdel av 1900-tallet har hatt en enorm innflytelse på matematikken, og ville ikke ha vært mulig uten matematikken som verktøy. Typisk er at felter som tidligere ble oppfattet som «ren» matematikk (i motsetning til anvendt, eller anvendbar matematikk) har vist seg å ha gjennomgripende innflytelse på matematikkens og informasjonsteknologiens utvikling.
Logikken danner selve grunnlaget for datamaskiner og programmering. Kombinatorikk og grafteori er sentrale verktøy i konstruering og verifisering av dataprogrammer. Behovet for å beregne kompleksiteten til beregningsmetoder har ført til utviklingen av et nytt delemne innen matematikken, med utstrakt bruk av asymptotiske funksjoner.
Kodeteorien, som brukes i all digital koding av informasjon, tar i bruk abstrakt algebra, og i kryptografien har også faget tallteori, som tidligere ble oppfattet som den kanskje mest teoretiske delen av matematikken, fått en svært viktig og avgjørende praktisk betydning.
Et særtrekk ved den moderne matematikken er diversiteten i bruk av metoder, og den utstrakte koblingen mellom tidligere atskilte områder. Anvendelse av geometriske metoder innen den matematiske analysen er et eksempel. Bruk av tallteori og sannsynlighetsregning for konstruksjon og testing av algoritmer er et annet. I bildebehandling, og også innen matematisk modellering, brukes en kombinasjon av statistiske metoder, numerisk analyse og enorm regnekraft.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.