I 1763 utstedte den britiske regjeringen en proklamasjon om planer for et reservat vest for Appalachene i Nord-Amerika (både USA og Canada). Ifølge denne skulle det være forbudt å annektere eller kjøpe jord tilhørende urbefolkningen. Det ble slått fast at urbefolkningene var suverene og uavhengige, med fulle rettigheter til egne besittelser.
Grensen ved Appalachene var aldri ment å vare evig, men ville kunne flyttes vestover ved behov gjennom rettslige prosesser. Grensen kunne også krysses av begge parter (urfolk og nybyggere), men man kunne bare kjøpe land på egen side.
I USA ble 1763-proklamasjonen fulgt opp av Indian Removal Act i 1830 og en serie lovgivninger kalt Nonintercource Act fra 1790 til 1834, som alle bidro til å forsterke ideen om reservater for urbefolkningen. Disse lovgivningene ga regjeringen rett til å inngå forhandlinger med enkeltgrupper, men siden urbefolkningen hadde lite handlingsrom, tok dette i praksis form som tvangsflytting. I løpet av hundre år måtte urbefolkningen avstå mesteparten av sine jakt- og dyrkningsområder til fordel for mindre fruktbare områder der økologien og livsbetingelsene varierte fra det de kjente og var vant med.
Både i USA og Canada har det vært vanlig at reservatene rommer flere ulike grupper. Noen ganger har dette vært et strategisk valg fra urbefolkningen selv, i håp om at det ville gi dem større handlingsrom. Andre ganger har det vært myndighetsbestemt. I begge land har det vært flere lange stridigheter mellom myndighetene og enkeltgrupper. I begge land har det også skjedd gjentatte brudd på opprinnelige avtaler fra myndighetenes side, uten at gruppene det gjelder har fått tilstrekkelig kompensasjon. I dag er livet på reservatene som regel preget av store sosiale utfordringer og lav levestandard.
På 1900-tallet ble det gjort forsøk på å få urbefolkningen til å oppgi sin stammeidentitet og dele reservatene opp i private eiendommer. Dette har imidlertid snarere bidratt til en gjenoppblomstring av kulturelle tradisjoner og verdier og en styrking av stammerådene. Men fortsatt er problemene mange og store.
Ytterst få av disse områdene gir tilstrekkelig næringsgrunnlag, enten det gjelder tradisjonell tilpasning eller andre, «moderne» måter å livberge seg på. Fordi urbefolkningen fremdeles regnes som suverene nasjoner, har de i USA egne lovgivinger som ofte avviker fra de statene de er innlemmet i. Det er derfor mange reservater som tillater pengespill og som driver kasinovirksomhet for å tekkes turister.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.