Miljøpartiet De Grønne

I MDGs prinsipprogram fra 2013 heter det at «partiets mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet».

Partiet kan plasseres innenfor en større europeisk partifamilie av grønne partier. Denne partifamilien preges av økologisk tenkning, feminisme, pasifisme, grasrotdemokrati og kulturelt mangfold.

På partiets landsmøte i 2023 vedtok et klart flertall å gå inn for en norsk søknad om EU-medlemskap, som skal avgjøres i en folkeavstemning. I vedtaket heter det at de store utfordringene Norge står overfor løses best i et samarbeid med EU: "Slik kan vi stå sammen med våre nærmeste naboer og allierte i kampen for klima og natur, for mer demokrati og for vår felles sikkerhet." MDG er dermed det eneste partiet i Norge som har vedtatt at de vil arbeide for en medlemskapssøknad nå. Andre EU-positive partier som Høyre og Venstre har ikke dette på programmet.

Som et grønt parti prioriterer MDG vern av naturen fremfor videre økonomisk vekst. Det er skeptisk til militær maktbruk og opptatt av å fremme et samfunn preget av mer likestilling mellom kjønnene. Beslutningsmyndighet skal plasseres hos lokalsamfunnene og partiet er positivt til innvandring.

MDG presenterte seg lenge som et parti som er uavhengig av regjeringsalternativene, og som signaliserte at det kunne samarbeide med alle partier på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Høsten 2020 vedtok landsstyret imidlertid et linjeskifte som innebar at MDG ønsket en rødgrønn regjering etter stortingsvalget i 2021. Partiet foretrakk et samarbeid med fortrinnsvis Arbeiderpartiet og SV, men signaliserte ikke noe ønske om selv å delta i en slik regjering.

MDGs hovedsaker i valgkampene både i 2013 og 2017 var at «vi trenger et samfunn med større fokus på livskvalitet, klimasmart samferdsel og at vi må forberede en omstilling til en mer bærekraftig og fornybar økonomi».

På partilandsmøtet i 2021 vedtok MDG en rekke programposter som vil skape store endringer i det norske samfunnet hvis de får gjennomslag i Stortinget. Partiet vil redusere klimautslippene med 95 prosent innen 2035, blant annet ved å utfase petroleumsvirksomheten innen den tid. Miljøpartiet De Grønne vil også stanse salget av nye fossile personbiler innen 2023, og sier nei til å bygge ut nye motorveier. MDG vil redusere biltrafikken i og rundt de store byene med en tredjedel innen 2030. Partiet vil dessuten øke bompengene betydelig i storbyene, og forby bygging av bilbaserte kjøpesentre. Partiet går også imot å tillate utvidelse av eksisterende kjøpesentre. MDG vil fullføre byggingen av Nordlandsbanen nordover. MDG har også som langsiktig mål å halvere kjøttforbruket i Norge. Partiet ønsker videre å innføre strengere regulering av hyttebygging, blant annet ved at det settes en maksgrense på hyttestørrelsen. MDG vil også avvikle kommersiell hvalfangst.

Meningsmålinger viser at MDG har særlig stor oppslutning blant personer under 30 år. Partiet har nesten like stor oppslutning blant menn som blant kvinner. Geografisk er støtten spredt utover alle landets regioner, dog med en liten overrepresentasjon i Oslo.

MDG ble i valgkampen 2021 lenge spådd som en av vinnerne ved stortingsvalget i september samme år. Ifølge valganalytikere og meningsmålinger ville partiet få et nasjonalt gjennombrudd med representanter fra flere valgdistrikter, ettersom klimaspørsmålet sto høyt på den politiske dagsorden. Valgresultatet ble ikke i samsvar med forventningene i partiet, selv om Miljøpartiet De Grønne med tre representanter aldri tidligere hadde vært så godt representert i Stortinget. Med drøyt 116 000 stemmer og en oppslutning på 3,9 prosent nådde partiet ikke over sperregrensen og fikk dermed ingen av utjevningsmandatene. Resultatet var 0,7 prosentpoeng bedre enn i 2017 da partiet fikk innvalgt én representant.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 fikk MDG en økt oppslutning som ved siden av Senterpartiet plasserte det som valgets vinner. Miljøpartiet De Grønne fikk 6,8 prosent ved kommunestyrevalget (fram 2,5 prosentpoeng i forhold til 2015-valget) og 7,6 prosent ved fylkestingsvalget (fram 2,5 prosentpoeng). MDG oppnådde over 182 000 stemmer ved fylkestingsvalget. Partiet hadde spesielt i storbyene markant fremgang. I Oslo oppnådde det 15,2 prosent, i Trondheim 10,3 prosent og i Bergen 9,9 prosent av stemmene ved kommunestyrevalget. MDG fikk tre byråder i Oslo og to i Bergen.

2020–2022: Une Aina Bastholm

2022–: Arild Hermstad

• norske politiske partier
• grønne partier
• Grønn Ungdom

• Miljøpartiet De Grønne