Folketallet i Troms økte relativt sett sterkere enn i landet som helhet helt fra landets første folketelling i 1769 og fram til den første etterkrigstiden. Troms hadde en jevnt økende andel av landets befolkning, fra 1,8 prosent i 1769 til 3,6 prosent i 1950. Siden lå andelen relativt stabilt på 3,5 til 3,6 prosent fram til slutten av 1990-tallet, da det begynte å gå noe tilbake. I 2024 lå andelen på 3,1 prosent. I tiårsperioden fra 2015 til 2024 økte folketallet i Troms med 3,0 prosent, mot 7,4 prosent i hele landet.
Befolkningsutviklingen viser store regionale ulikheter internt i fylket. Siden 1950 har det vært befolkningsnedgang i kyst- og fjordstrøkene, som dermed har fått en betydelig redusert andel av den totale folkemengden. Det er i første rekke Tromsø som har hatt vekst i folketallet; 46 prosent av fylkets innbyggere bor nå i Tromsø (22 prosent i 1950). I tiårsperioden 2015–2024 hadde 15 av fylkets 21 kommuner tilbakegang i folketall.
Omkring 56 prosent av befolkningen i Troms bor per 2018 på øyer, den klart høyeste andelen blant fylkene i Norge. Dette skyldes ikke bare en rekke store øyer langs kysten, men også at de to klart største tettstedene, Tromsø og Harstad, ligger på øyer.
Troms har per 2017 i alt 42 tettsteder, hvorav 13 per 2017 hadde mer enn 1000 innbyggere. Størst er Tromsø og Harstad med henholdsvis 38 980 og 20 953 innbyggere per 2017. Andre tettsteder i Troms med over 2000 innbyggere er Tromsdalen i Tromsø, Kvaløysletta i Tromsø, Finnsnes på Senja, Setermoen i Bardu og Skjervøy i Skjervøy. I tillegg har seks tettsteder mellom 1000 og 2000 innbyggere: Storslett, Silsand, Sørreisa, Borkenes, Storsteinnes og Andselv.
Det har vært en relativ sterk vekst i tettstedsbefolkningen siden andre verdenskrig, først og fremst i Tromsø- og Harstad-området. Det har imidlertid også vært tettstedsvekst i mange områder med nedgang i samlet befolkning; et resultat av en lokal sentralisering av bosetningen. I andre deler av fylket har bygdesentre utviklet seg til mellomstore tettsteder parallelt med en stabilisering eller en viss økning i samlet folketall. Eksempler på dette er Finnsnes-området, Sørreisa, og områdene Setermoen-Bardufoss i indre del av fylket og Storslett-Sørkjosen i Nordreisa. Det kan være flere drivkrefter bak en slik utvikling, både befolkningens økte etterspørsel etter varer og tjenester lokalt og utbyggingen av offentlig forvaltning og tjenesteyting, blant annet i kommunene. Også utbyggingen av den offentlige infrastrukturen, for eksempel ved kraft- og kommunikasjonsutbygging, Forsvarets virksomhet eller industriutbygging kan ligge bak denne veksten.
Andelen av befolkningen bosatt i tettsteder i Troms var 71 prosent per 2017, mot 82 prosent i landet som helhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.