Arbeider-Avisa – Store norske leksikon

Avishode til Arbeider-Avisa

Arbeider-Avisa.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Arbeider-Avisa var en dagsavis i Trondheim, grunnlagt i 1924. Avisen skiftet navn til Avisa Trondheim i 1993 og ble nedlagt i 1996.

Avisen ble startet etter partisplittelsen i Arbeiderpartiet i 1924, da kommunistene (NKP) beholdt partiavisen Ny Tid. Ved partisamlingen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 ble Trøndelag Social-Demokrat (Trondheim) og Folkets Rett (Levanger) opptatt i Arbeider-Avisa. I 1974 ble Arbeider-Avisa morgenavis. Fra slutten av 1980-årene hadde Arbeider-Avisa sterkt synkende opplag, og rundt 11 000 ved nedleggelsen.

En ny avis med navnet Arbeideravisa ble startet av fagbevegelsen i Trondheim i 2008, men måtte gå inn etter få måneder.

Historie

Arbeider-Avisas 72-årige livsløp speilte den politiske og økonomiske utviklingen i samme periode. Avisen ble unnfanget som en konsekvens av den politiske oppsplittingen av arbeiderbevegelsen i første halvdel av 1920-årene. Etter en vital periode under oppgangsårene i 1960- og 1970-årene, døde avisen som følge av et mislykket – men tidsriktig – multimedieeksperiment under den økonomiske lavkonjunkturen i 1990-årene.

Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 gikk flertallet av partiorganisasjonen i Trondheim sammen med kommunistene. De tok med seg partiavisen Ny Tid, noe som førte til at Arbeiderpartiet sto uten noe partiorgan i landets tredje største by. For å bøte på dette kom Arbeider-Avisen ut for første gang i 1924.

Forbudt under andre verdenskrig

Under okkupasjonen ble Arbeider-Avisa midlertidig stanset av tyskerne i august 1940, før avisen ble endelig forbudt 30. januar 1941. Redaktøren, Harald Langhelle, ble seinere arrestert og henrettet i oktober 1942.

Etterkrigstida

Opplagstall for Arbeider-Avisa, 1986-1992

1986	18012
1988	16415
1990	15314
1991	14721
1992	13648

Kilde: medienorge.uib.no

Det første nummeret etter andre verdenskrig kom ut 14. mai 1945. Tiårene etter krigen ble en vekstperiode for avisen, som i 1946 fikk a-endelse i navnet: Arbeider-Avisa. En ny rotasjonspresse kom i bruk i 1950. Fra midten av 1950-årene ble det satset på en bredere distribusjon av avisen i området rundt Trondheimsfjorden. En avtale om teknisk og annonsemessig samarbeid med Namdal Arbeiderblad i Namsos ble inngått tidlig i 1960-årene. I 1971 ble Arbeider-Avisa lagt om til tabloidformat samtidig som en ny offsetpresse ble tatt i bruk.

Arbeider-Avisa fikk en klar «nr. 2-status» i avismarkedet i Trondheim. Svekkelsen av de reine partiavisenes betydning utover i 1980-årene bidro ytterligere til avisens anstrengte økonomi.

I begynnelsen av 1990-årene ble nye lokaler og en ny produksjonsteknikk tatt i bruk. Samtidig gikk avisen med i et samarbeid med lokale kringkastingsaktører og endret i november 1993 navn til Avisa Trondheim. Målet var å etablere et selskap (Trondheim Avis og Kringkasting) som omfattet avis, nærradio og nær-TV. Men ingen av eierne hadde nok vilje eller evne til de nødvendige investeringene. Radio- og TV-satsingen strandet, mens Avisa Trondheim var konkurs i februar 1996. A-pressen ville som eier ikke strekke seg lenger. Et forsøk på å gjenopplive Arbeideravisa i 2008 ble mislykket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tidligere aviser i Trøndelag

Fredrik Lyngås Pedersen