Forside av siste utgave av Nordlandsposten 16. februar 2002.
Nordlandsposten var en avis i Bodø som ble grunnlagt i 1862. Avisen het opprinnelig Nordlands Amtstidende og tok navnet Nordlandsposten i 1866.
Avisa ble nedlagt i 2002 og gikk sammen med Nordlands Framtid inn i den nye Avisa Nordland, som kom med sitt første nummer 18. februar 2002.
Nordlands Amtstidende var den første avisen i Nordland og ble startet av boktrykker Johan Brynjulf Foss i 1862. Avisen hadde undertittelen «Et Blad, med særdeles Hensyn til de Næringsdrivende i Nordland». Avisen ble etablert like før Bodøs vekst fra 500 innbyggere i 1865 til nesten 5000 i 1900.
Ved årsskiftet 1862/1863 ble Nordlands Amtstidende og trykkeriet overtatt av tre framgangsrike handelsmenn i byen: Jens Cornelius Koch (1831–1914), Vilhelm Bernhard Jentoft (1829–1915) og Christian Albrigt Jakhelln (1830–1895). I denne perioden tiltrådte skolelærer Johannes Thomas Larsen (1820–1866) som redaktør.
I 1881 ble det etablert en ny avis i Bodø, Bodø Tidende, som ble talerør for Venstre. Nordlands Amtstidende, som skiftet navn til Nordlandsposten i 1886, ble organ for Høyre. Det kom en rekke eierskifter inntil boktrykker Chr. H. Petersen (1864–1934) overtok avisen og Bodø Boktrykkeri i 1904. Fra da av var avisen i familien Petersens eie helt fram til den ble omdannet til aksjeselskap i 1993.
Avisen var talerør for de konservative, men det hindret ikke redaktør Thorvald Rygh i å agitere for republikken foran folkeavstemningen i 1905. Nordlandsposten kom ut tre ganger i uken fra 1911 og seks ganger i uken fra 1919. Fra da av var Nordlandsposten den ledende avisen i Bodø fram til 1989.
Lokalene til avisen og boktrykkeriet ble ødelagt da Bodø ble bombet 27. mai 1940. Avisen kom imidlertid ut igjen etter noen dager og ble utgitt under provisoriske forhold resten av krigen. Etter 1945 var Nordlandsposten og Nordlands Framtid alene om avismarkedet i Bodø.
Nordlandsposten hadde en klar ledelse på konkurrenten fram til 1980, og konkurransen mellom de to avisene var begrenset. Begge økte i opplag, begge tjente penger og de omtalte hverandre på en høflig og kollegial måte. I forhold til NF var Nordlandsposten sein med å legge om til offsettrykking (1980) og tabloidformat (1991).
Etter 1980 hardnet konkurransen til. I 1985 gikk NF, med støtte fra A-pressen, inn for å utfordre Nordlandspostens lederposisjon i Bodø, og i 1989 passerte NF Nordlandsposten i opplag. Fra 1995 gikk imidlertid opplaget tilbake også for NF. Den harde konkurransen i annonsemarkedet ga redusert lønnsomhet for begge avisene, som også opplevde nedgang i opplagene. Dette var noe av bakgrunnen for at eierne inngikk en avtale om å slå avisene sammen i desember 2001. Den siste utgaven av Nordlandsposten kom ut 16. februar 2002.
| 1986 | 17434 |
|---|---|
| 1988 | 18787 |
| 1990 | 18451 |
| 1991 | 18768 |
| 1992 | 17633 |
| 1993 | 17653 |
| 1994 | 17506 |
| 1995 | 17456 |
| 1996 | 17285 |
| 1997 | 16538 |
| 1998 | 16151 |
| 1999 | 15426 |
| 2000 | 15448 |
| 2001 | 14554 |
Tall før 1986 er hentet fra Norsk presses historie. Linjediagrammet er hentet fra Medienorge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.