Karmelittnonner
Karmelittnonner i Argentina i 2013
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Nonne er en kvinne som lever i et religiøst fellesskap i et kloster og overholder et bestemt sett leveregler. Nonner lever i ulik grad isolert fra resten av samfunnet. Nonne har en mannlig parallell, munk. Nonneordener finnes i buddhismen, katolsk og ortodoks kristendom.

Faktaboks

Etymologi

fra middelalderlatin, nonna, opprinnelig en høflig tiltaleform til eldre kvinner

Også kjent som

tidligere ordenssøster

I kristendommen er den formelle definisjonen av en nonne en kvinne som har avlagt et klosterløfte. Dette løftet innebærer en livslang forpliktelse til å følge klosterets og den religiøse ordenens regler. Hvor strenge reglene er, varierer mellom de ulike ordenene, men innebærer alltid sølibat og fattigdom, det vil si asketiske leveregler som angår kontroll av kroppen. Kroppskontroll ses altså som et middel til å oppnå religiøs eller åndelig modning og innsikt.

Munker og nonner i kristendommen har sin opprinnelse i eremitter som trakk seg tilbake fra samfunnet i kristendommens tidlige fase. Kvinnelige eremitter oppsto samtidig med mannlige.

Klosteret, et avsondret eller lukket anlegg, har historisk opprinnelse på 300-400 tallet i Sør-Europa og Nord-Afrika.

I Den katolske kirken

I løpet av 800-tallet innførte de fleste katolske klostrene det samme reglementet, Benedikts klosterregler. Slike Benediktiner-klostre var delt i separate hus for munker og nonner. Den samme delingen ble også fulgt av prekenordenene som oppsto på 1200-tallet: augustinere, karmelitter, dominikanere og fransiskanere. I løpet av 1700- og 1800-tallet oppsto en rekke selvstendige eller rene kvinneordener ledet av en priorinne eller abbedisse som hadde utstrakt myndighet, bortsett fra liturgien som presten har ansvaret for.

Fordi kvinner ikke kan bli presteviet, står nonneklostrene i et avhengighetsforhold til mannlige prester eller presteordener.

Organisering

Nonneklostrene er hierarkisk organisert, og hvert nivå har ulikt navn: Novise er de som går i lære for å tilegne seg den kunnskapen som skal til for å avlegge klosterløftet. Nonner tiltaler hverandre som «søstre» og omtaler gjerne klosteret som en familie. Etter novisiatet avlegges klosterløftet i et komplisert ritual som har likhetstrekk med ekteskapsritualet, hvor den kommende nonnen omtales som Kristi brud. I dette ritualet avlegger nonnen et løfte for Gud om lydighet og oppgir all sin rett til privat eiendom.

Kontemplative ordener og prekenordener

I katolsk tradisjon skilles det mellom kontemplative ordener som vier livet til tilbedelse og bønn, og prekenordener, som augustinere, dominikanere og fransiskanere, som har et aktivt samfunnsoppdrag og driver skoler, sykehus, barnehjem.

I de kontemplative klostrene lever nonnene et liv i bønn og meditasjon, ofte med en streng klausur, det vil si nonner som lever helt avsondret med forbud mot å møte folk utenfra, inkludert familie og venner uten til bestemte tider, samt taleforbud. Dette gjelder for eksempel karmelittklostre.

I Norge

Det nye Tautra Mariakloster
.
Lisens: CC BY SA 3.0

I Norge før reformasjonen tilhørte de fleste klostrene den kontemplative Cistercienser-ordenen. Et nytt cistercienserkloster ble opprettet i tilknytning til klosterruinen på øya Tautra i Trondheimsfjorden i 1999. I dag teller klosterfellesskapet seks søstre som driver utadrettet virksomhet innrettet mot pilegrimer. Maria-kirken på Tautra ble innviet i 2007.

I dag finnes det nonneklostre i flere byer. I Tromsø finnes et kontemplativt karmelittkloster, Totus Tuus, grunnlagt i 1990. Klosteret praktiserer ikke streng klausur og har utstrakt kontakt med sine medsøstre i leksøstre, en gruppe frivillige støttespillere, Skapularfellesskapet, som fungerer som bindeledd mellom klosterfellesskapet og samfunnet. I Oslo har Dominikanerordenen to kvinneklostre: Katarinahjemmet (1928), for apostoliske søstre som deltar aktivt i samfunnet; og Lunden kloster (1951), for nonner som lever i klausur. Lekdominikanere utgjør en slags mellomgruppe – det er lekfolk med et formalisert forhold til ordenen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg