New Age

New Age trekker veksler på religiøse tradisjoner som kan være eldre i andre sammenhenger, som blant annet østlig mystikk, vestlig okkultisme og stammereligioners sjamanisme. Når dette likevel omtales som «ny» religiøsitet, er det fordi elementer fra eldre tradisjoner opptrer i nye kontekster og i nye sammenstillinger.

Nyreligiøsiteten er også inspirert av den såkalte «Human Potential Movement», som fremhever enkeltmenneskets potensial og behov for menneskelig og åndelig utvikling. Dette menneskesynet har særlig fått gjennomslagskraft fra 1960- og 1970-årene. Det blir ofte fremhevet at mennesket har en «høyere bevissthet» og indre åndelige kraft eller energi som kan tas i bruk i selvutviklingsarbeid (omtales blant annet som kundalini, en åndelig-seksuell «slangekraft» beskrevet i indiske yogasystemer). Alternative terapiformer, astrologi og tarotkort, healing og kosthold inngår i ulike selvutviklingsprosjekter.

Ut fra en astrologisk periodetenkning benevnes «New Age» som «Vannmannens tidsalder», som i tiden rundt årtusenskiftet avløser «Fiskenes tidsalder» (kristendommens tid). Den nye tiden vil preges av helhetlig tenking, i motsetning til de siste 2000 årene, som har vært preget av splittethet. En materiell forståelse av naturen åpner for miljøødeleggelser, mens et helhetlig syn (jamfør for eksempel Gaia) fordrer en mye større respekt for naturen.

Fra Teosofisk samfunn ble stiftet i 1875 og fram til ideen om en ny tid, «New Age», ble allment utbredt på 1980-tallet, ble tanker og praksiser ivaretatt og videreutviklet av mange forskjellige aktører. Nevnes bør særlig Alice Ann Bailey (1880–1949). Hun tilrettela moderne okkultisme for allmennheten (blant annet i Arcana School) og var den første som brukte begrepet «New Age» systematisk. Baileys system har blant annet inspirert bevegelsen Summit Lighthouse.

Vitenskap avvises ikke av New Age-bevegelsen; det er vanlig å forstå vitenskap som et supplement til den spirituelle siden ved New Age og forvente at de to erkjennelsesveiene i fremtiden vil falle sammen. I praksis innebærer dette synet en avvisende holdning til naturvitenskap, fordi den ikke tar hensyn til menneskets holistiske (helhetlige) natur.

I 1980-årene var mange tilhengere av New Age opptatt av moderne fysikk, spesielt kvantefysikk (jamfør forfattere som Fritjof Capra og norske Erik Dammann). Dette må ses i sammenheng med den nevnte forventningen om sammenfall mellom spirituell og vitenskapelig innsikt. Særlig viktig er tesen om at alt kan tilordnes bølgeegenskaper (de Broglie-relasjonen), og at all materie har en ikke-avgrenset utstrekning (Heisenbergs usikkerhetsprinsipp), slik at alt i verden har en momentan innvirkning på alt annet og utgjør en del av en synkronisert helhet (et «kosmisk» eller «holistisk» verdensbilde). Dette har blitt brukt som argument for at det er mulig for mennesker, dyr og materie å vekselvirke på uendelige avstander, også fremover og bakover i tiden.

Videre blir kaosteori og fraktal matematikk brukt som argument for en bakenforliggende drivkraft bak tilsynelatende tilfeldige hendelser. Piezoelektrisitet er blitt brukt for å forklare effekter av kvartskrystaller i healing, og meissnereffekten i superledere er blitt brukt som modell for å forklare hvorfor gruppemeditasjon skal kunne hindre interkontinentale raketter i å true Norge. På denne måten søker man å finne et vitenskapelig grunnlag for troen på overnaturlige fenomener, alternative behandlingsmetoder og religion, og på at enkelte dyr (for eksempel hvaler) har egenskaper mennesker ikke har.

New Age har ingen felles organisasjon, leder eller skriftkanon. En utbredt idé og verdi er at enkeltmennesket selv bestemmer over sin åndelige utvikling. Likevel finnes det institusjoner og autoriteter som fungerer som knutepunkter for bevegelsen. Eksempler på slike knutepunkter er det åndelige senteret Esalen Institute i California og Findhorn i Skottland. Terapisentra, meditasjonsretreater, alternativmesser, magasiner og nettfora er andre eksempler på felles sosiale arenaer innenfor New Age-bevegelsen. Dette er en uformell organisasjonsform som tilrettelegger for ulik grad av tilknytning og stor sosial mobilitet.

• alternativbevegelsen
• nyreligiøsitet
• Findhorn
• Esalen Institute

• Mehren, Tonje Maria & Sky, Jeanette (2007): New Age. Bokklubben (i serien Verdens hellige skrifter)
• Gilhus, Ingvild Sælid & Mikaelsson, Lisbeth (Andre utgave 2005): Kulturens refortrylling: nyreligiøsitet i moderne samfunn. Universitetsforlaget.