Kvinne som skjærer korn med sigd. Kornet var "Gudslånet" i det gamle bondesamfunnet

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret.

Faktaboks

Etymologi
trolig av norrønt hjarn, ‘hardfrossen mark eller snø’

Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene.

Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulf Alver: Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget 1981.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg