Båtsmannspipe er en liten signalfløyte av forniklet messing som tradisjonelt ble i bruk om bord i marinefartøyer for å gi oppmerksomhetssignal.

Fløyten har et tynt blåserør som sender luft over en hul kule i enden av røret med hull i toppen. Når hullet i kulen ikke er dekket til framkaller fløyten en høy skingrende tone. Når spilleren legger fingrene over hullet framkalles en noe lavere tone. Ved å smelle tungen hurtig mot ganen kan spilleren også framkalle en trillende tone. Ved å kombinere de fire forskjellige tonene, høy og lav tone, høy og lav trille, ble det komponert en rekke forskjellige signaler, eller ordre, som hver hadde sin eksakte betydning. Poenget med den skingrende lyden var at den lett kunne høres over all annen støy på dekk, ikke minst i stormfullt vær. Fløyten bæres i en lenke rund halsen.

Den fløytetypen som fortsatt er i bruk i mange mariner, inkludert den norske, ble utviklet i Royal Navy i 1870, og tatt i bruk for å iverksette standard ordrer til dekksbesetningen. Men bruken av en fløyte for å påkalle oppmerksomhet eller iverksette enkle ordre kan føres helt tilbake til de romerske galeiene. Betegnelsen båtsmannspipe kommer at at det var båtsmannen, som ledet arbeidene på dekk, som brukte fløyten. I våre dager, da kommunikasjon til mannskapene på dekk blir gitt mer effektivt på andre måter, er bruken av båtsmannspipe reservert til noen få seremonielle anledninger, som når høyere offiserer ankommer til, embarkerer, eller forlater, debarkerer, fartøyet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg