Sjøheimevernet var inntil 2017 en spesialisert del av Heimevernet (HV). Sjøheimevernet (SHV) ble formelt opprettet i 1956, og var særlig under Den kalde krigen en viktig del av den militære beredskapen langs kysten. SHV ble nedlagt i 2017, som følge av Stortingets vedtak i ny langtidsplan for forsvarssektoren, fra 2016.

Faktaboks

Også kjent som
SHV

Oppdrag

Sjøheimevernet hadde et sammensatt oppdrag som ble noe endret over tid. Fra 1960-tallet besto oppdraget av observasjon og meldetjeneste; bevoktning av kystområder, leder og havner; bevoktning av egne og fiendtlige minefelt; kontrolltjeneste med dirigering av sjøgående trafikk; rekognoseringsoppdrag – samt ulike spesialoppdrag.

Oppdraget ble i hovedsak videreført på 1990-tallet, etter Den kalde krigens slutt, med unntak av vakthold og sikring knyttet til minefelt. I 1994 førte tilleggsoppgaver til bemanning og kystposter og kystmeldestasjoner. Som følge av terrorangrepet 11. september 2001 styrket Forsvaret sin evne til å kontrollere skipstrafikken, blant annet ved hjelp av bordingslag fra SHV, som kunne kontrollere sivile fartøyer i territorialfarvannet. I tillegg ble det lagt økt vekt på evnen til å kontrollere havne- og kaianlegg, ikke minst for å sikre mottak av allierte styrker, og kontrolldykking. Som for Heimevernet for øvrig ble objektsikring og eskortering en prioritert oppgave, der SHV utførte sikring også fra sjøfronten.

Med organisering i Sjøheimeverngruppe Nord og Sjøheimeverngruppe Sør fra 2008, skulle de lede fredsoperativ virksomhet og lavintensitetsoppgaver i respektivt ansvarsområde.

Organisering

Sjøheimevernet var en egen styrke innen Heimevernet. SHVs egen organisering endret seg over tid; det samme gjorde den kommandomessige plassering i Forsvarets operative struktur.

Fra opprettelsen var SHV en integrert del av HV, underlagt Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV). Den operative kommandoen lå i Sjøforsvaret. Styrken ble først organisert i fem kretser, som sammenfalt med marinekommandoene. Under disse lå sektorer, og innenfor disse ble fartøyene inndelt i grupper. Senere ble det etablert en områdestruktur, der et område skulle utruste og bemanne 400-500 fartøyer.

Fra 2005 fikk Sjøheimevernet en ny organisasjonsstruktur, med en samlet ledelse på Haakonsvern ved Bergen. Sjefen for SHV fikk det samlede ansvar for styrkeproduksjon gjennom fire underlagte kommandoer. Disse ledet hver sin innsatsstyrke, samt SHV-områdene innenfor de respektive ansvarsområder. I 2008 ble de fire slått sammen til én sentral kommando på Haakonsvern: Sjøheimevernskommandoen, med to sjøheimevernsgrupper, for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Sjefen for SHV fikk samtidig operativ kommando, underlagt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). I 2013 ble den sentrale kommandoen omgjort til et utdannings- og kompetansesenter (ved Haakonsvern), og de operative sjøheimevernsavdelingene overført til HV-distriktene.

SHV disponerte spesialbygde flerbruksfartøyer, og ved øvelser og mobilisering ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning. I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer i Reine-klassen mottatt. ut over å bemanne rekvirert skøyter kunne SHV unntaksvis også stille besetninger til kampfartøyene, inklusive torpedobåter av Tjeld-klassen og kanonbåter av Storm-klassen.

Som følge av omlegginger av Heimevernet tidlig på 2000-tallet, ble det etablert egne innsatsstyrker, med frivillig og særlig godt trent personell. Fire av i alt 12 innsatsstyrker tilhørte SHV: Bundle (Horten); Salamander (Bergen); Waxwing (Værnes); Anklet (Bjerkvik).

Under Den kalde krigen utgjorde SHV rundt ti prosent av HVs samlede bemanning. I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017 besto SHV av rundt 2000 soldater, og disponerte rundt 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.

Historikk

Under den politiske diskusjonen om Heimevernets etablering, umiddelbart etter andre verdenskrig, ble det lagt til grunn at heimevernsoppgaver hørte til både land-, sjø- og luftforsvarsoppgavene. For det senere Sjøheimevernet ble det vist til erfaringene fra krigen: Fiskere langs kysten hadde vært en verdifull forsvarsressurs. Likeledes var kystbefolkningen, med sin kunnskap om de kystnære områder, verdifull for å kunnskap om disse delen av landet.

Funksjoner som senere inngikk i SHV ble gradvis utviklet fra 1951, da den første opplæring av frivillig sjøpersonell i Heimevernet startet i Reine i Lofoten. Den formaliserte utdanningen ble senere lagt til KNM Tordenskjold.

Sjøheimevernet ble formelt foreslått opprettet i 1953, med etablering i 1956. Beslutningen om nedlegging ble gjort av Stortinget gjennom behandling og vedtak av ny langtidsplan, i 2016, og etter råd fra Forsvarssjefen. SHV skulle avvikles innen 2020, og ble nedlagt i 2017. Begrunnelsen var økonomisk, og var både faglig og politisk omstridt, også fordi oppgavene til SHV ikke ble løst på annet vis, som forutsatt.

Litteratur:

  • Hove, Kjetil H. (m.fl.) (2019): Heimevernet mot 2030: Framtidig rolle og oppgaver. FFI.
  • Bjerga, Kjell Inge & Gjeseth, Gullow (2010): Heimevernet og Hæren. Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt? IFS.
  • Gjelsten, Roald; Kristiansen, Tom & Terjesen, Bjørn (2010): Sjøforsvaret i krig og fred. Langs kysten og på havet gjennom 200 år. Fagbokforlaget

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg