Landslott, avgift som skal betales til grunneieren ved bruk av eiendom på land som benyttes i forbindelse med fiske i saltvann.
Landslodd
Denne betalingsordningen reguleres i landslottloven fra 1930. Loven gjelder fortsatt, men brukes ikke lenger i praksis.
Hovedregelen (landslottloven § 1) sier: « Når land benyttes under saltvannsfiske med kastenot (herunder medregnet snurpenot og ethvert redskap når det brukes som landnot), svares landslott av fiskefangsten.»
Reglene om landslott gjelder også for fiske ved bruk av kunstig lys, når fartøyet som benytter lys er fortøyd til land. Det er unntak fra dette ved fiske av lodde.
Landslotten er som regel 3 prosent av fangstens bruttoverdi, men i visse tilfeller bare 1,5 prosent. Avgiften skal betales i penger, med mindre den berettigede samtykker i å motta fisk. (Landslottloven § 2).
Avgiften tilfaller den eiendommen som er benyttet til utsetning, fortøyning eller landdragning av noten, men skal fordeles mellom bruksnumrene innen vedkommende gårdsnummer i forhold til matrikkelskylden, selv om ikke alle eiendommene er benyttet under fangstarbeidet. (Landslottloven § 3 og § 4).
En kuriositet i dag er at grunneieren bare har rett til å motta landslott dersom det betales eiendomsskatt av eiendommen. (Landslottloven § 5).
Landslotten forfaller til betaling når fangsten er solgt og levert. (Landslottloven § 6).
Regler om betaling til strandeieren for bruk av landeiendom i forbindelse med fiske er basert på gammel sedvanerett. Det er ikke sikkert kjent når ordningen oppsto, men det er i rettshistorisk litteratur pekt på kilder tilbake til 1600-tallet. I dag benyttes land i liten grad under kystfiske, og det kan være en medvirkende årsak til at ordningen har mistet sin praktiske betydning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.