Aktivitetspedagogikk, også kalt elev- eller studentsentrert læring, er en fellesbetegnelse for skolereformatoriske teorier som legger vekt på å utvikle barnets selvstendighet og skapende evne, dets personlige og produktive virksomhetstrang.

Pedagogikken bygger på interessemomentet istedenfor på reseptivitet og memorering. Aktivitetspedagogikken har vært særlig fremtredende i fransktalende land (først og fremst i Genève, ved Bovet, Adolphe Ferrière, Claparède), med Ovide Jean Decroly som det beste praktiske eksempelet. Den er et sidestykke til arbeidsskolen i de tysktalende land og John Deweys pedagogikk i USA. I 1930-årene ble aktivitetspedagogikk brukt om pedagogiske reformforsøk blant annet i Göteborg og Oslo (ved blnt annet Elsa Köhler, Anna Sethne). Den har hatt stor innflytelse på utformingen av norsk grunnskole fra 1950-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg