Faktaboks

Vilhelm Bjerknes
Vilhelm Friman Koren Bjerknes
Født
14. mars 1862, Christiania (nå Oslo)
Død
9. april 1951, Oslo
Virke
Fysiker og meteorolog
Familie

Foreldre: Professor Carl Anton Bjerknes (1825–1903) og Aletta Wilhelmine Dorothea Koren (1837–1923).

Gift 4.7.1893 med Sofie Honoria Bonnevie (28.8.1864–15.4.1928), datter av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og Anne Johanne Daae (1839–76).

Far til Jacob Aall («Jack») Bjerknes (1897–1975).

Vilhelm Bjerknes

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Bergensskolen

Miljøet rundt professor Vilhelm Bjerknes i Bergen i årene like etter den første verdenskrig, den såkalte Bergensskolen, gjorde viktige nyvinninger innenfor meteorologifaget. Bildet viser sentrale skikkelser i Bergensskolen, fra venstre: Tor Bergeron, Halvor Solberg, Vilhelm Bjerknes, Harald Sverdrup, Jacob Bjerknes, Sverre Petterssen og Carl Ludvig Schreiner Godske.

Bergensskolen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vilhelm Bjerknes var en norsk fysiker og meteorolog. Han var en av den moderne meteorologiens grunnleggere med Bergensskolen, en retning innenfor meteorologien som forbedret værvarslingsmetodene og innførte noen av den moderne værvarslingens viktigste begreper, som polarfront og luftmasse.

Bjerknes ble cand.real. i 1888, studerte i 1889–1891 matematikk og fysikk i Paris og Bonn, og ble dr.philos. i 1892. Fra 1893 var han lærer, fra 1895 professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms Högskola, og i 1907–1912 var han professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Universitetet i Oslo. Bjerknes var professor og bestyrer av geofysisk institutt ved universitetet i Leipzig i 1913–1917, professor i geofysikk ved Bergens museum i 1917–1926, og kom tilbake som professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Universitetet i Oslo i 1926–1932.

Vitenskapelige resultater

Bjerknes var sønn av Carl Anton Bjerknes og arbeidet i studietiden sammen med sin far på eksperimentell bekreftelse av dennes teoretiske resultater. Foruten samarbeidet med faren ble oppholdet i Bonn som elev av Heinrich Hertz av særlig betydning for Bjerknes. Her påbegynte han under Hertz' veiledning sine grunnleggende undersøkelser over elektrisk resonans som kom til å bli av fundamental betydning for utviklingen av trådløs telegrafi og telefoni.

Etter å ha fullført disse undersøkelser gav Bjerknes seg i kast med å føre farens arbeid frem til en foreløpig avslutning. Resultatet ble publisert i verket Vorlesungen über hydrodynamische Fernkräfte nach Carl Anton Bjerknes' Theorie (2 bind, 1900–1902). Under dette arbeid kom Bjerknes frem til sine to berømte sirkulasjonssetninger, som han straks innså ville være et mektig hjelpemiddel til å forstå bevegelsene i luft og hav, spesielt hvordan bevegelse oppstår som følge av termiske prosesser.

Bjerknes mente at veien nå var åpnet for et avgjørende fremskritt i den vitenskapelige værvarsling. Under et besøk i USA i 1905 la Bjerknes i et foredrag i Washington D. C. frem et program for et storstilt angrep på værforutsigelsens problem formulert som et eksakt matematisk-fysisk problem. Foredraget førte til at Bjerknes fra da av og inntil andre verdenskrig fikk støtte fra Carnegie Institution of Washington til sine undersøkelser.

Kallelsen til Leipzig i 1912 var enda en internasjonal anerkjennelse av det nye programmet. Her fikk Bjerknes i oppdrag å opprette og bestyre et geofysisk institutt som skulle arbeide etter hans retningslinjer. Vanskeligheter på grunn av første verdenskrig førte til at Bjerknes aksepterte kallelsen til Bergen i 1917, og her var det at han, sammen med sine to Carnegie-assistenter, sønnen Jacob Bjerknes og Halvor Solberg, og senere svensken Tor Bergeron, skapte Bergensskolen med bergensmetodene i meteorologien som etter hvert gikk sin seiersgang over verden.

Etter at Bjerknes i 1926 vendte tilbake til Oslo, tok han igjen opp arbeidet med å føre videre det forskningsområde han hadde arvet etter sin far, og hans siste avhandling, som han skrev i sitt 87. år, gjaldt et storstilt forsøk på å utnytte farens elektro-hydrodynamiske analogier til å bygge bro mellom mekanikk og elektrodynamikk. Bjerknes arbeidet også med problemer fra aerodynamikk, astrofysikk og oseanografi.

Bjerknes var ivrig opptatt av kulturpolitiske spørsmål. Han mente vår kulturpolitikk var forfeilet, for lite var blitt satset på forskning, slik at vi stod dårlig rustet til å hevde oss i forskningsalderen. Også i språkdebatten tok Bjerknes ivrig del som forkjemper for riksmål.

Utmerkelser

Bjerknes var medlem av en mengde vitenskapelige selskaper og fikk mange vitenskapelige og andre utmerkelser. Han innehadde blant annet Agassiz-medaljen fra USA, Symons-medaljen fra Storbritannia, Buys-Ballot-medaljen fra Nederland, Gunnerus-medaljen i gull fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og Storkors av St. Olav for vitenskapelig fortjeneste. Han var første æresmedlem i Oslo Geofysikerforening.

Vilhelm Bjerknes' hus, oppkalt etter Bjerknes, er en av bygningene på Blindern ved Universitetet i Oslo.

Produksjon

Av Bjerknes' større vitenskapelige verker (foruten den nevnte Vorlesungen über hydrodynamische Fernkräfte ...) kan nevnes: Die Kraftfelder (1910); Dynamic Meteorology and Hydrography, 1. del (1910 sammen med J. W. Sandstrøm), 2. del (1911 sammen med Theodor Hesselberg og Olaf Devik); Teoretisk fysikk I (1929); Physikalische Hydrodynamik mit Anwendungen auf die dynamische Meteorologie (1933, sammen med Jacob Bjerknes, Halvor Solberg og Tor Bergeron).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Devik, Olaf: "Minnetale over professor dr. Vilhelm Bjerknes" i DNVA. Årbok 1951, 49-72 (bibliografi: 59-72)
  • Devik, Olaf m.fl.: "Vilhelm Bjerknes" i In memory of Vilhelm Bjerknes [...], 1962, 7-25
  • Friedman, Robert Marc: Appropriating the weather: Vilhelm Bjerknes and the construction of a modern meteorology, 1989, isbn 0-8014-8160-0

Faktaboks

Vilhelm Bjerknes
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392068980

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg