Syllogisme er en type slutning som består av tre setninger, derav to premisser (oversetning og undersetning) og én konklusjon. Et eksempel er «Alle mennesker er dødelige. Alle nordmenn er mennesker. Ergo: Alle nordmenn er dødelige».

Faktaboks

Uttale
syllogˈisme
Etymologi
av gresk ‘slutning’

En syllogisme har altså tre termer (i eksempelet: «mennesker», «nordmenn» og «dødelige») som er fordelt på premissene og konklusjonen på bestemte måter. Den termen som inngår i begge premissene («mennesker»), men ikke i konklusjonen, kalles for mellomtermen.

Syllogismene kategoriseres i figurer på grunnlag av fordelingen av termene. Gyldigheten av en syllogisme avhenger også av de logiske ordene alle, noen og ingen. Fordelingen av disse ordene i premissene og konklusjonen gir grunnlag for inndelingen av syllogismer i forskjellige modi under hver figur.

Den mest kjente syllogismeformen kalles Barbara og har form som eksempelet ovenfor. Både premissene og konklusjonen er universelt bekreftende («Alle...»), og mellomtermen opptrer som subjekt i oversetningen og predikat i undersetningen, og forekommer ikke i konklusjonen.

Historikk

Syllogismer ble først utforsket av Aristoteles (384–322 fvt.) og senere systematisert av aristotelikere i middelalderen, blant andre Boëthius (480–524).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Roy Johansen

Gi en forklaring på hva "Den mest kjente syllogisme er «Barbara», som er første modus under første figur" betyr? Evt skrive om passasjen?

svarte Gunn Hild Lem

Takk for innspill! Enig i at det var litt kryptisk formulert. Nå er det forhåpentligvis mer forståelig.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg