reaktans – Store norske leksikon

Reaktans er en del av impedansen i en elektrisk krets med vekselstrøm.

Faktaboks

Uttale: reaktˈans
Etymologi: til reagere

Mer presist er reaktansen den delen av impedansen (vekselstrømmotstanden) som skyldes induktans og kapasitans. Reaktans måles med SI-enheten ohm (Ω), på samme måte som impedans og resistans. Den gir ikke noe energitap i kretsen, men forårsaker faseforskyvning mellom strøm og spenning.

Reaktans er en form for motstand som bygger seg opp når strøm og spenning varierer. Motstanden er frekvensavhengig, og når man har likestrøm, er reaktansen lik null.

Den inverse størrelsen av reaktans kalles susceptans.

Induktiv reaktans

Den induktive reaktansen opptrer som følge av at det rundt en elektrisk strøm dannes et magnetfelt. Med vekselstrøm endres dette magnetfeltet hele tiden ettersom strømmen veksler frem og tilbake. I henhold til Lenz' lov vil denne endringen av magnetfeltet indusere en annen strøm i den samme ledningen som tenderer til å flyte i motsatt retning. Dette fenomenet omtales som selvinduktans og bidrar til motstand mot forandring av strømmen gjennom et element.

Ved seriekobling av kretselementer blir den induktive reaktansen lik ωL, hvor ω er strømmens vinkelfrekvens (ω = 2π f, hvor f er frekvensen) og L er selvinduktansen i kretsen.

Kapasitiv reaktans

Den kapasitive reaktansen er en motstand mot endring av spenning over et element og er omvendt proporsjonal med frekvensen.

Den kapasitive reaktansen er negativ og lik \(\begin{equation} -\frac{1}{\omega C}\end{equation}\), der C er kapasitansen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mål og vekt

Knut Hofstad