bar (botanikk)

Bar er de stive, smale "bladene" som finnes hos de fleste bartrær, slik som granbar og furubar. En barnål er strengt tatt ikke et blad, evolusjonært sett tilsvarer en barnål bladstilken til et løvblad. Mens ordet 'bar' brukes om store mengder av slike "blader", brukes 'barnåler' når man omtaler dem enkeltvis. Vanlige arter i norsk natur med bar er einer (Juniperus communis), gran (Picea abies) og furu (Pinus sylvestris).

De fleste barnåler kan sitte lenge på før de faller av. I furuslekta faller de ofte av etter to til fire år, mens arten Pinus longaeva kan beholde nålene i over førti år. Hos lerk (Larix), som er plantet i Norge og iblant har spredt seg ut i naturen, felles barnålene hver høst, og nye vokser fram neste vår.

Andre eksempler på trær med barnåler er barlind, douglasgran og edelgran. Noen bartrær, slik som artene i slekta Nageia i familien Podocarpaceae, har brede bladliknende strukturer istedenfor bar.

Barnåler regnes som en tilpasning til tørke, og er dekket av en tykk kutikula (et lag av voks og fettsyrer som dekker hudvevet) og har innsunkne spalteåpninger, slik at vannet inne i barnålene ikke fordamper så lett.

For eviggrønne bartrær som vokser i områder med temperert klima er tørketilpasninger viktige, ettersom vann som fordamper fra nålene er vanskelig å erstatte gjennom vinteren når røttene har lite tilgang på vann. Bartrær kan drive fotosyntese om vinteren, men siden det meste av vannet er frossent kan det lett resultere i tørkeskader.