agurk

Agurk er en gammel kulturplante og har vært kjent som kjøkkenvekst i over 3000 år. Den finnes ikke viltvoksende, men antas å stamme fra Nord-India der det vokser nærstående arter. Den nærmeste slektningen er melon.

Agurk kom til Norge midt på 1600-tallet. Agurkplanten tåler lite kulde og kan her i landet bare dyrkes utendørs i de varmeste strøkene. Produksjonen av agurk i drivhus er blitt veldig stor i Norge, og det produseres om lag nok til å dekke etterspørselen i sommerhalvåret.

Agurkplantene er ettårige slyngplanter med slyngtråder og store håndflika blad som er femkanta i omriss. De gule kronbladene er sammenvokst med fem fliker. Blomstene er enkjønna. Hannblomstene har fem pollenbærere som sitter sammen i åpninga til blomsten. Hunnblomsten er oversittende i forhold til fruktknuten. Frukta er botanisk sett et bær, det vil si en frukt med mange frø som ikke sprekker opp for å spre frøa.

Form og farge til frukta, agurken, varierer mye mellom de ulike variantene, men grunnforma er den samme: en ganske symmetrisk sylinder som kan være oppsvulma hos noen, men frøemnene sitter alltid inn mot midten av tverrsnittet. Agurkene er grønne i starten av fruktdannelsen og de fleste høstes grønne. Noen sorter som høstes seinere i utviklinga kan være gule ved høsting. Det finnes også varianter som har striper i gult, eller lys farge. En annen variasjon er strukturen til overflata; mange er glatte, men flere varianter har pigger. Størrelsen varierer fra et par centimeter til rundt en halv meter. Agurkene inneholder rundt 95 prosent vann og de har lav næringsverdi.

• gresskarfamilien
• salat
• melon
• grønnsaker