Snøspurvreir, isolert med reinhår.
Snøspurvreir, isolert med reinhår.
Lisens: CC BY SA 3.0

Hos mange arter vevere velger hunnene partner etter kvaliteten på reiret som hannen bygger. Her sitter en hann av arten Ploceus velatus på undersiden av reiret sitt (ved reirinngangen), og prøver å lokke til seg en hunn ved hjelp av skvatring og flaksing med vingene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fuglereir er oppholdssteder som bygges av de fleste fugler for å beskytte egg og til dels unger. Det er stor variasjon i om begge foreldre deltar i reirbyggingen. For enkelte arter, som gjerdesmett, bygger hannen et nesten ferdig reir som hunnen inspiserer og hjelper til med på bygge ferdig om hun er fornøyd. Hos andre, fossekallen, bygger begge kjønnene reiret sammen.

Faktaboks

Også kjent som

reir, rede, fuglerede

I Norge er det bare gjøken som aldri bygger eget reir, men legger eggene i forskjellige småfuglreir. Andre arter, for eksempel falkene, bygger ikke noe eget reir, men tar i bruk gamle kråkereir og liknende, eller legger eggene direkte på en fjellhylle.

Reirboere

Spurvefuglene og enkelte andre bygger forseggjorte, varme reir, gjerne i trær eller i hulrom, fordi ungene er nakne og blinde ved fødselen. De kalles reirboere, og ungene er helt avhengige av foreldrenes omsorg i lang tid. De kan bygge utrolig kunstferdige reir. Et stjertmeispar kan bruke rundt 3000 fjær i det vesle, overbygde reiret, som ser ut som en fint kamuflert, langstrakt ball med inngang fra siden. De bruker omkring tre uker på å bygge det. Veverfuglene i tropene kan bygge elegante reir som lukkede kamre med et langt, flettet inngangsrør. Dykkerne bygger reiret flytende mellom sivvegetasjon.

Reirflyktere

Reirflyktere er arter med ofte lettvint bygde reir, oftest på bakken, hvor ungene kommer til verden godt dunkledde og gjerne forlater reiret for godt på sin første levedag i følge med en eller begge foreldrene. Blant reirflykterne er måker og terner, vadefuglene, hønsefuglene og andefuglene typiske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg