geitved

Geitved er busker eller trær på inntil fire meters høyde. Bladene er lysegrønne og har tydelige sidenerver som går i buer fram mot bladspissen. Bladene er sagtanna og sitter to og to på kvistene. Bladene er uten hår. Geitved har torner i form av døde, korte kvister.

Geitved er særbu. Blomstene er firetallige, grønne og sitter i tette skjermlignende kvaster. Blomstene har nektar og besøkes av mange ulike, små insekter. Frukten er en steinfrukt som under modning endrer farge fra grønt til glinsende svart.

Geitved vokser i varme skogkanter, hovedsakelig på baserik grunn.

Arten finnes i lavlandet i de sørøstligste deler av Østlandet og går inn til Fet i Akershus og Gran i Oppland. I tillegg er geitved naturalisert noen steder ved Trondheimsfjorden. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.

Geitved er mellomvert for kronrust, en rustsopp som angriper kornplanter og andre gressplanter. Fram til 1990 var det derfor forbudt å plante den i Norge, men ved overgang til resistente varianter av kornslagene er slike tiltak ikke lenger nødvendig.

Navnet geitved kommer av at det under barken sitter lyse bastfibre som ligner geiteragg. Treet har også hatt det fantasifulle navnet «treet som fanden flådde geita under». Dette navnet har vært knytta til et eventyr om at fanden satt under dette treet og forsøkte å flå en geit, men lyktes ikke og han ble sint. Enden skulle være at rester av geitas ragg ble sittende på treet. Det er uvisst hvor denne historien kommer fra, men ifølge botanikeren Ove Arbo Høeg har den også vært påtruffet utenfor området der geitved finnes.

• trollheggfamilien
• geitrams

• Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)