Global produksjon av hassel, 1961-2021

1961 182275
1962 226010
1963 191216
1964 286878
1965 170162
1966 313562
1967 179717
1968 267616
1969 262895
1970 384251
1971 305519
1972 324453
1973 388709
1974 400452
1975 472856
1976 404024
1977 447087
1978 474901
1979 466214
1980 421136
1981 545636
1982 393917
1983 595143
1984 432293
1985 376354
1986 476337
1987 474454
1988 609483
1989 748489
1990 560761
1991 521108.45
1992 741598.81
1993 498182.15
1994 717342.98
1995 678240.93
1996 648625.66
1997 631923.19
1998 802001.28
1999 780683.83
2000 675815.16
2001 878316.19
2002 835577.52
2003 688116.58
2004 616102.82
2005 758938.78
2006 961589.71
2007 811683.51
2008 1068185.99
2009 772964.9
2010 854742.24
2011 744976.17
2012 924337.8
2013 869505.23
2014 710547.13
2015 936110.26
2016 743399.7
2017 1001626.73
2018 873412.06
2019 1121543.08
2020 1067298.56
2021 1077117.1
Kilde: FAOSTAT
Corylus avellana

Hasselblomstring. Hannblomstrene danner lange rakler. Hunnblomstrene sitter noen få sammen og kun de røde arrene er synlige. Hunnblomsten kalles natavon - de innebærer håp om nøtter. Jylland, Danmark

Hassel er en velkjent art i bjørkefamilien. Dette er vanligvis store busker som er vindpollinerte der hannblomstene sitter i karakteristiske lange, hengende rakler og hunnblomstene er reduserte til kun de røde arrene som utvikles til hasselnøttene etter pollinering. Hassel er ganske vanlig på lauvskog med moldjord nord til Nordland.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Corylus avellana
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
1,1 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Hasselblad. Fra Tåsen i Oslo.

Den vanligste vekstformen er store busker med mange tynne stammer fra samme punkt som bøyer seg utover, men hassel kan også danne trær med stammer på inntil 1,5 meter i tverrmål. Høyden blir sjelden over fem til seks meter. Bladene er avrunda med dobbelt sagtanna kant og en tydelig bladspiss. Bladene er håra og bladstilkene og årskvistene er dekka av karakteristiske rødbrune kjertelhår. I likhet med lønn og bøk finnes det også varianter av hassel med purpurrøde blader, se blodhassel.

Hassel er sambu, det vil se at blomstene er enkjønna, men begge kjønn finnes på samme individ. Hannblomstene sitter mange sammen i hengende rakler som utvikles om høsten og overvintrer slik at blomstringa kan starte tidlig på våren. Pollenspredninga starter ofte i mars, men i milde vintre kan det begynne enda tidligere. Hunnblomstene er samla noen få sammen i knopper slik at bare de lange, røde arrene stikker ut («natavon»). Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består i hovedsak av fet olje.

Utbredelse

Hasselnøtter. Tåsen i Oslo.

Hassel er vanlig i Norge opp til 500 meter over havet i urer og på tørre bakker i kyststrøk nord til polarsirkelen. Den har sin nordligste utpost i Steigen. På Østlandet går den til Sør-Fron og Vestre Slidre. Hassel finnes i Europa og østover til Tyrkia og Kaukasus.

I Skandinavia innvandret hassel tidlig i den postglasiale varmetiden. Subfossile nøtter i myrenes torvlag viser at hassel en periode under varmetiden gikk lenger nord på Østlandet og i Sverige enn den gjør nå.

Kulturhistorie

Hassel. Tre, blad og frukt (nøtt).

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hasselnøtter har vært viktig næring i områder med mye hassel så lenge det har bodd mennesker i Norge og nøtter var viktig inntektskilde flere steder i landet. Hasselnøtter ble solgt både innenlands og utenlands.

Både yte- og kjerneveden er lys, med en svak rødgrå tone. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er ca. 0,65 g/cm3. Veden er tett, glatt og elastisk, men dimensjonene er oftest for små til å gi særlig mange anvendelsesmuligheter. Yngre stammer har vært brukt til tønnebånd og til kurvfletting.

Navnet hassel er meget gammelt og kan spores tilbake til indoeuropeisk. De fleste europeiske språk har navn på arten som er varianter fra samme rot. Det systematiske slektsnavnet, Corylus, ble gitt av Linné etter navnet som ble brukt på arten av klassiske forfattere, og kommer også av samme ordrot. Det systematiske artsnavnet, avenella, kommer fra den italienske byen Avella som man mente var det første stedet hassel ble dyrket.

Allemannsretten

Nøtter, inkludert hasselnøtter, som skal spises på stedet kan i følge lov om friluftslivet høstes av allemnnheten under ferdsel i utmark.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker, 1999: Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon, Norsk Skogbruksmuseum, isbn 82-90660-21-9.

Faktaboks

hassel
Corylus avellana
Artsdatabanken-ID
102150
GBIF-ID
2875979

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg