IRIS

Iris ble skutt opp den 27. juni 2013 med en flybåren Pegasus XL rakett. Satellitten er bygget av Lockheed Martin Civil Space sammen med NASAs Ames Research Center, Smithsonian Astrophysical Laboratory og Montana State University. IRIS ble plassert i en solsynkron polar bane, omkring 650 km høy, som sikrer åtte måneder sammenhengende observasjoner av Solen hvert år.

Norge bidrar med daglig nedlesning av data fra IRIS til SvalSat satellittstasjon på Svalbard. Klargjorte data blir også arkivert ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, og benyttet av instituttets forskere.

IRIS består av et ultrafiolett teleskop med et 20 cm hovedspeil som avbilder strukturer på soloverflaten med utstrekning ned mot 240 km. Teleskopet kombineres med en spektrograf som gir monokromatiske bilder fra utvalgte linjer i solspektret fra grensesjiktet mellom Solens fotosfære og korona. Med nær samtidige observasjoner fra spektrallinjer som stammer fra ulike nivåer i denne delen av solatmosfæren kan forskerne utlede 3D-bilder som gir detaljert informasjon om samspillet mellom gassbevegelser og magnetiske felter.

Studier av overgangssonen mellom Solens fotosfære og korona er viktig for å forstå hva som fører til koronaens ekstremt høye temperatur og hva som driver solvinden.

Vekselvirkning mellom magnetiske felter og massestrømmer i fotosfæren nedenfor leder til lokale forstyrrelser i overgangssonen hvor magnetisk energi omdannes til varme som skaper mer og mindre kraftige lys-bluss og masse som skytes videre utover. IRIS registrerer også bølgebevegelser i gassen og langs magnetiske feltlinjer som begge er relevante fysiske fenomener i pågående studier av Solens korona og solvind.

• Sola
• kunstig satellitt