kalmusrot

Planten hører naturlig hjemme i Asia og Nord-Amerika. Til Norge ble den trolig innført i middelalderen som legeplante til gårder i Østfold og Akershus. Den setter ikke frø i Norge, men er blitt spredd med stykker av jordstengelen til tjern og tundammer over den sørlige delen av Østlandet, og i kyststrøkene fra Rogaland til Trøndelag.

Planten, og særlig jordstengelen, har en behagelig duft og inneholder eterisk olje og bitterstoff. Av den grunn har den fått en fremtredende plass i folkemedisinen som appetittvekkende middel og mot mageproblemer. Den ble brukt i sengehalmen mot lopper, og den ble gitt til kuer for bedre melkeproduksjon. Kalmusrot lukter og smaker eiendommelig krydret, aromatisk og har vært anvendt som erstatning for skråtobakk.

Kalmus er først og fremst en medisinplante, men i noen land brukes den som krydder. I India og Midtøsten brukes kalmus i desserter og fruktkompotter, eller den blir kandisert og brukt som søtsak. Malt kalmusrot inngår i flere krydderblandinger, og er noen ganger å finne i karri. Kalmusrot anvendes også til smaksetting av krydderlikører.

Planten inneholder giftige stoffer og bør brukes med forsiktighet.

I seinmiddelalderen ble kalmus innført til Norge som legeplante, og finnes nå forvillet i våtmarksområder på sørøstlandet. Innen folkemedisinen har planten blitt forsøkt brukt mot en rekke sykdommer, blant annet pest, influensa og som lusemiddel. Navnet tobakksrot har den fått fordi den sies å lindre nikotinabstinenser.

• vannplanter
• kalmusrotfamilien