kastanje

Kastanjeartene er trær, fra ganske små til svært store. Unge trær har glatt bark, mens barken er sterkt oppsprukket hos eldre. Bladene er hele med tydelig fjærnervatur. Bladkanten er ofte spisst sagtanna. Blomstene er enkjønna og er samla i lange rakler, de fleste med bare hannblomster, men noen har små samlinger av hunnblomster ved basis. Enkeltblomstene er små og uanselige med små grønne blomsterblad.

Det har lenge vært omdiskutert hvorvidt kastanjearter er vindpollinert eller insektpollinert; utseendemessig, med små, uanselige blomster og svært mange hannlige blomster per hunnlig blomst, framstår artene som klassiske eksempler på vindpollinerte planter. Når dette har vært usikkert, skyldes dette blant annet at hannblomsterstandene sender ut tydelige visuelle og duftmessige signaler som ikke gir mening for vindpollinerte planter: hannblomsterstandene med sine lange, gule pollenbærere og sterke duft fungerer sannsynligvis som tiltrekning for ulike insekter. Grundige undersøkelser fra de seinere åra viser at i alle fall edelkastanje er svært avhengig av insektbesøk for god fruktsetting og blomstene besøkes av flere grupper av insekter, for eksempel tovinger, biller og veps.

Fruktene er nøtter som sitter to eller tre sammen i et sterkt pigget hylster (cupula) som beskytter nøttene før modning. Ved modning sprekker cupulaen opp og de mørkebrune kastanjenøttene slippes til bakken.

Edelkastanje, Castanea sativa, er viltvoksende i Sør-Europa og i enkelte deler av Asia og kan danne store skoger. Nærstående arter danner skoger i Nord-Amerika. Kastanje dyrkes mye for fruktenes skyld i Mellom-Europa. Lenger nord dyrkes den i parker og hager som prydtre. I Norge kan kastanje ses som pryd- og parktre i noen områder på klimatisk gunstige steder langs kysten nord til Møre.

Nøttene er halvrunde eller noe sammentrykt og har en næringsrik og velsmakende kjerne. De brukes som grønnsak og spises kokt, stekt eller ristet. Kastanjenøtter inneholder cirka 43 milligram vitamin C, 520 milligram kalium, 6,8 gram kostfiber, 49 prosent vann, 2,2 gram fett og 780 kilojoule energi per 100 gram spiselig vare.

Kastanjearter er utsatt for en rekke parasitter, mest kjent er kastanjekreft, Cryphonectria parasitica, som er en sekksporesopp. Soppen angriper via sår i barken og ødelegger ledningsvevet slik at trær som ikke er motstandsdyktige dør. Kastanjekreft kommer opprinnelig fra Øst-Asia, der den lenge har evolvert sammen med og levd i balanse med kinesisk kastanje, Castanea mollissima, og japansk kastanje, Castanea crenata.

Da noen slike asiatiske kastanjetær med soppinfeksjon ble brakt til Nord-Amerika i starten av 1900-tallet spredde soppen seg raskt til to amerikanske kastanjearter, Castanea dentata og Castanea pumila,som er svært lite motstandsdyktige mot sykdommen. I løpet av noen tiår døde milliarder av kastanjetrær i Nord-Amerika slik at en av de vanligste, skogdannende treartene i Nord-Amerika nå er blitt en ganske sjelden art. Den europeiske edelkastanjenen har vist seg mindre mottakelig, og selv om trærne skades, er tredød mindre vanlig. Det er forbudt å introdusere og spre plantemateriale med denne soppen i Norge.

• bøkefamilien