Krossved. Knopp, blomst og bær.
Krossved er en slekt av inntil 200 busker eller, i sjeldne tilfeller, små trær. Artene har motsatte blad og hvite blomster i skjermkvaster. Frukten er en steinfrukt. Artenes hovedutbredelse er Øst-Asia og Amerika. Krossved regnes nå til korsvedfamilienetter tidligere å ha hørt til kaprifolfamilien.
I Norge er det en art som regnes som opprinnelig viltvoksende. Krossved, V. opulus, er en inntil fem meter høy busk med trelappete blad, hvite blomster i halvskjerm og blanke, skarlagenrøde frukter. Kvistene er motsatte og spriker ut så de danner et kors for hvert ledd. De store blomstene ytterst i halvskjermen er sterile. Krossved vokser i småkratt, skogkanter og urer nord til Narvikdistriktet. En varietet av denne med bare sterile blomster dyrkes i hager som prydbusk under navnet snøballkrossved (snøballbusk).
Andre arter som dyrkes som prydbusker er filtkrossved, koreakrossved, marskrossved, V. farreri med rødlighvite blomster i tette topper og god duft, og vinterkrossved, V. rhytidophyllum, fra Kina med blomsterstander som kommer til syne allerede om høsten.
Krossved-arter har irriterende plantesaft og inntak av større mengder kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Fruktene («bærene») regnes som svakt giftige i rå tilstand.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.