| 1961 | 97340 |
|---|---|
| 1962 | 112345 |
| 1963 | 140265 |
| 1964 | 123970 |
| 1965 | 112814 |
| 1966 | 142581 |
| 1967 | 125049 |
| 1968 | 111569 |
| 1969 | 113801 |
| 1970 | 128423 |
| 1971 | 111561 |
| 1972 | 117229 |
| 1973 | 128233 |
| 1974 | 137328 |
| 1975 | 145656 |
| 1976 | 154869 |
| 1977 | 168809 |
| 1978 | 142122 |
| 1979 | 160746 |
| 1980 | 169966 |
| 1981 | 139339 |
| 1982 | 128697 |
| 1983 | 98822 |
| 1984 | 109262 |
| 1985 | 94006 |
| 1986 | 92314 |
| 1987 | 99901 |
| 1988 | 108129 |
| 1989 | 81955 |
| 1990 | 78590 |
| 1991 | 82566.86 |
| 1992 | 85395.98 |
| 1993 | 81828 |
| 1994 | 84270.63 |
| 1995 | 85100.01 |
| 1996 | 94509.46 |
| 1997 | 92722.1 |
| 1998 | 97470.88 |
| 1999 | 99854.98 |
| 2000 | 95655.33 |
| 2001 | 100048.39 |
| 2002 | 91196.98 |
| 2003 | 99922.37 |
| 2004 | 107279.49 |
| 2005 | 105310.82 |
| 2006 | 99927.71 |
| 2007 | 100502.54 |
| 2008 | 102395.86 |
| 2009 | 100117.42 |
| 2010 | 101642.79 |
| 2011 | 104666.09 |
| 2012 | 104783.93 |
| 2013 | 102062.1 |
| 2014 | 106432.67 |
| 2015 | 108357.93 |
| 2016 | 107283.09 |
| 2017 | 108616.71 |
| 2018 | 107671.49 |
| 2019 | 107273.73 |
| 2020 | 107477.96 |
| 2021 | 107309.23 |
Manila er fibre fra bladslirene til bananplanten som tas i bruk som tekstilfiber.
manillahamp, abacá
Manila er en naturfiber og som andre plantefibre en cellulose. Manila er ikke beslektet med hamp, selv om fibren har vært kjent som manillahamp.
Manila hentes fra forskjellige bananarter, særlig Musa textilis fra Filippinene. Planten danner uspiselige bananfrukter, som blir omtrent 8 cm lange og 2–3 cm i diameter.
Stenglene felles, bladene plukkes av og skrapes slik at det bløte vevet rundt fibrene kan fjernes. Deretter tørkes fibrene.
Befolkningen på Filippinene har i lang tid brukt manila til å lage tauverk og fiskegarn. Dyrking av planten i stor skala startet under kolonistyret og ble en av de viktigste eksportartiklene fra Filippinene. Fibren er oppkalt etter utskipningshavna i hovedstaden Manila.
I 1925 ble planten importert til Mellom-Amerika, der klimaet er meget gunstig for den, og hvor det i dag er en betydelig produksjon.
Manila er som andre plantefiber biologisk nedbrytbart og fornybart. Manila og andre naturfibre kan derfor potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som syntetiske fibre bidrar med.
Kommentarer (2)
skrev Ingunn Undrum
Hei , Manila og hamp er to ulike material. Eg er repslager og lager tau av både manila og hamp. To svært ulike fibre som ikkje er, og så langt eg veit, aldri har vore blanda. Eg kjenner til at det har vore vanlig å bruke begrepet manilahamp. Slik eg ser det kjem dette av at at hampen var godt etablert i bruk fram til ca 1900 i Norge og dominerte det maritime totalt. Så kom manilafiberen til Norge og vart ein konkurrent. Dermed hang "hampen" seg på etter manila, som ein form for forklaring på det nye materiale. For meg vert "manilahamp" som å snakke om "eplepære". Eg trur det er eit språklig fenomen. For meg er det rett å kalle dette materiale for manila. Oppkalt etter utskipningshavna, hovudstaden på Fillipinene. Dette er godt etablert i maritime kretser i dag.
svarte Ingun Grimstad Klepp
Hei igjen Ingunn. Tuen takk for din gode og godt begrunnede komenater. Jeg skal straks i gang med å revidere alle plantefibrene og skal rydde opp i dette samtidig. Den er jo en gammel artikkel og ikke skrevet av meg. Beste hilsen Ingun
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.