Krattmjølke
Krattmjølke er av de kraftigere artene av mjølke og en av de vanligste.
Krattmjølke
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Mjølke er ei planteslekt i mjølkefamilien med om lag 170 arter. Plantene er urter med firetallige, rosa blomster. Slekta er utbredt i tempererte strøk over store deler av jorda. I Norge finnes tolv arter som regnes som hjemlige og tre innførte arter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Epilobium
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

De fleste mjølkeartene er urter, men noen av artene er små busker. Bladene er som regel avlange og sitter motsatte hos mange arter, men spredtstilte hos noen. Blomstene er radiærsymmetriske med fire frie kronblad og fire fire begerblad. Fruktemnet er undersittende og utvikles til en smal kapsel med mange små frø som spres ved hjelp av frøull.

Utbredelse

Epilobium hirsutum

Stormjølke er en innført art med større blomster enn de andre mjølkene i Norge. Lille Vildmose, Jylland, Danmark

Dvergmjølke
Dvergmjølke er ganske vanlig i fjellet i Norge.
Av /※.

Artene finnes nesten over hele verden i tempererte og arktiske områder. I tropiske deler av verden finnes artene i fjellstrøk.

Arter i Norge

Det er tolv arter som regnes som opprinnelige i Norge, og tre innførte arter har relativt stabile forekomster. I tillegg er en håndfull ytterlige taksa påtruffet som tilfeldig innførte. Geitrams har lenge vært regnet til mjølkeslekta, men plasseres nå av de fleste forskere i en annen slekt, blant annet fordi blomsten er ensymmetrisk.

Artene i Norge kan være vanskelig å skille fra hverandre, og for sikker bestemmelse kan man trenge å undersøke mange karaktertrekk, slik som behåring på ulike deler av plantene, struktur på frøoverflata og type overvintringsorgan.

Norsk navn Systematisk Utseende og utbredelse
amerikamjølke E. ciliatum Innført. Opptil en meter høy eller mer. Rikt greina i øvre del. Avlange, tanna blad med avrunda grunn. Ganske små, hvite eller rosa blomster. Arr klubbeforma. Nokså vanlig i hele landet. Fremmedart SE – svært høy risiko.
bergmjølke E. collinum Hjemlig. Tettblada stengel opptil 40 centimeter, ofte rikt greina fra grunnen. Små, tanna blader. Blomster 3–6 mm lange. Fireflika arr. Berg og knauser i det meste av landet.
dunmjølke E. parviflorum Trolig hjemlig. Rund, oftest ugreina stengel opptil 70 cm. Blad sittende, lange, med fine tenner. Blomster 4–9 mm lange, lyst fiolette. Arr fireflika. Grøfter, våt eng. Sørøstlig.
dvergmjølke E. anagallidifolium Hjemlig. Kort, bøyd og ofte rødfarga stengel 3–15 cm. Små, bukt-tanna blad. Blomster 3–6 mm, rødfiolette. Arr klubbeforma. Snøleier og våt jord. Vanlig i fjellet i Sør-Norge.
grenmjølke E. roseum Trolig hjemlig. Stengel 2–4 kanter, rikt greina 20–80 cm. Blad elliptiske, finntanna, med tydelig bladstilk. Blomster 4–7 mm lange, hvite eller rosa. Arr klubbeforma. Grøfter og våte steder. Sørlig.
hvitmjølke E. lactiflorum Hjemlig. Tynn stengel, 10-30 cm. Tynne, bleikt grønne blad. Blomster 2-4 mm lange, hvite. Arr klubbeforma. Skog, vierkjerr, eng myrkanter og kilder. Nokså vanlig i fjell og åstrakter i hele landet.
kantmjølke E. tetragonum Innført. Greina stengel opptil 80 cm, med tiltrykte hår og fire kanter. Blanke, tanna blader uten bladstilk. Blomster 4-7 mm lange, rosa. Fredrikstad, Sarpsborg og noen andre steder på Søre-Østlandet. Fremmedart LO – Lav risiko.
kildemjølke E. alsinifolium Hjemlig. Lange, bleike underjordiske utløpere. Grov, rødlig stengel til 30 cm med tjukke mørkegrønne blad. Blomster 7–11 mm lange, rødfiolette. Kilder og bekkekanter. Nokså vanlig i fjell og åstrakter.
krattmjølke E. montanum Hjemlig. Lite greina stengel 40–80 cm. Blad eggforma uten bladstilk, spredt tanna. Blomster 6–10 mm lange, rosa. Lauvskog, skogkanter og rasmark, beiter og veikanter. Vanlig i nesten hele landet.
lappmjølke E. laestadii Hjemlig. Trådforma underjordiske utløpere. Stengel rett og rund, 10–30 cm. Smale blad uten bladstilk og tenner. Blomster 3–7 mm lange, lyst rosa. Myr og kilder. Dovre og indre Finnmark.
linmjølke E. davuricum Hjemlig. Tynn, rund og ugreina stengel, 3–30 cm. Linjeforma blader med tenner. Blomster 3–5 mm lange, hvite. Myr og våt jord. Nokså vanlig i fjell og åstrakter.
myrmjølke E. palustre Hjemlig. Trådforma underjordiske utløpere. Stengel rett og rund, 10–60 cm. Smale blad uten bladstilk og tenner. Blomster 3–7 mm lange, lyst rosa. Myr og kilder. Vanlig i hele landet til over skoggrensa.
mørkmjølke E. obscurum Trolig hjemlig, men nyere funn trolig innførte. Tynne overjordsutløpere. Tynn, litt greina stengel, 20–90 cm. Blad uten bladstilk, spredt tanna, mørkegrønne. Blomster 4–7 mm lange, rødfiolette. Vannkanter og grøfter. Spredte funn i Sør-Norge.
setermjølke E. hornemannii Hjemlig. Korte, tynne underjordiske utløpere. Tynn stengel, 10–30 cm. Tynne, mørkegrønne blad med tenner. Blomster 4–6 mm, rødfiolette. Sump, myr, kilder og tidlige snøleier. Vanlig i fjell og åstrakter.
stormjølke E. hirsutum Innført. Tjukke underjordiske utløpere. Stengel rund, greina, 50–150 cm. Blad lansettforma, skarpe tenner. Bladgrunn går rundt stengel. Blomster 10–15 mm, fireflika arr, rosa. Sørlige Sør-Norge, men i spredning. Fremmedart PH – potensielt høy risiko.

Navn

Epilobium er fra gresk epi, 'over', lobon, 'skulpe' og ion, 'fiol og kommer trolig av at blomsten sitter ovenpå det som blir frøkapselen. Navnet ble brukt på mjølke av Konrad von Gesner i 1545.

Det norske navnet skal komme av oppfatninger om at kuene ville produsere mer melk hvis de spiste mjølkeplanter. I denne forbindelse betyr nok dette geitrams, som er nærstående til mjølkeslekta og tidligere var inkludert i slekta. Det er imidlertid få opplysninger om mjølke som navn på geitrams eller mjølker i materialet Ove Arbo Høeg samlet og publiserte i sin store bok Planter og tradisjon (se omtale av geitrams). Det norske navnet kan derfor være henta fra florabøker og det svenske navnet på geitrams.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

mjølke
Epilobium
Artsdatabanken-ID
102832
GBIF-ID
3189067

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg