Pastinakk
Pastinakk
Av .

Pastinakk

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pastinakk er en toårig art i skjermplantefamilien.

Faktaboks

Uttale
pastinˈakk
Vitenskapelig navn
Pastinaca sativa
Beskrevet av
Carl von Linné

Den blir 40–120 centimeter høy og har grenet stengel, finnete blad og gule blomster i skjerm.

Pastinakk er forvillet i Sør-Norge og for øvrig viltvoksende over nesten hele Europa. Som grønnsakplante dyrkes en kulturform med tykk, mør og søt rot. Den ligner gulrot og persillerot, men er noe større. Fruktkjøttet er lyst og smaker søtt.

Pastinakk brukes rå, kokt, stuet, gratinert eller gjerne wokstekt. Den er meget brukt i katolske land i fastetiden sammen med fisk. Pastinakk er hardfør og kan dyrkes som ettårig over hele landet, men blir på grunn av sin særpregede smak ikke anvendt i større mengder.

Pastinakk inneholder cirka 6 milligram vitamin C, 490 milligram kalium, 4,3 gram kostfiber, 81 prosent vann, 0,6 gram fett og 263 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

pastinakk
Pastinaca sativa
Artsdatabanken-ID
100347
GBIF-ID
8262702

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg