piggeple

Disse plantene er nesten uten hår og har gaffeldelt stengel med store, breie blader med noen få grove tenner. Blomstene sitter én og én i bladhjørnene. Blomstene er femtallige med samvokste begerblad og sammenvokste kronblader. Det er fem pollenbærerne som er sammenvokst med krona. Begeret er krukkeforma og krona danner en smal trompet med fem grunne fliker. Fruktemnet er sammenvokst av to fruktblader og har en lang griffel som i varierende grad stikker ut av krona forbi pollenknappene.

Frukta er en oval kapsel tett besatt med pigger, derav norsk navn. Kapselen sprekker opp i fire rom når den er moden slik at frøene spres fra planta ved at de kastes ut som følge av ytre påvirkning, vind eller berøring.

Piggeple er insektpollinert og de viktigste pollinatorene i naturlige populasjoner er tussmørkesvermere. Plantene er i stand til å sette frø med eget pollen, men kvaliteten på avkommet er svakere (innavlsdepresjon). Blomstene er evolvert for å øke sjansen for krysspollinering ved romlig atskillelse av arr og pollenknapper (herkogami), arret er plassert over og noen millimeter foran pollenknappene. Undersøkelser har vist at ikke-naturlige populasjoner ser ut til å miste disse tilpasningene til krysspollinering, kanskje fordi naturlige pollinatorer mangler og blomstene besøkes av ikke-spesialiserte besøkere som honningbie og humler.

Piggeple er nå vidt utbredt i store deler av Jorda, men mangler i de kjøligste områdene. Det er ulike meninger om hvor arten opprinnelig hører hjemme; noen mener Nord-Amerika og at den er introdusert til Europa og Asia etter europeernes reiser til Amerika, mens andre mener at arten er opprinnelig i Eurasia og at kjerneområdene kan være ved Kaspihavet.

I Norge har piggeple vært funnet siden tidlig 1800-tall trolig først som følge av innførsel med grasfrø. Arten har vært avhengig av stadig gjen-innførsel da den ikke har rukket å danne modne frø i norsk klima. I de aller seineste åra ser det ut til at den er i ferd med etablere seg med varige, reproduserende bestander og arten er trolig i spredning. Den er vurdert til kategorien "LO – Lav risiko" i Fremmedartslista.

Piggeple inneholder alkaloider (hyoscyamin) og ble tidligere brukt blant annet som krampeløsende middel. I medisinen har piggeple blant annet vært brukt i såkalte astmasigaretter som skulle avhjelpe astma. Hele planta er svært giftig.

• søtvierfamilien

• Piggeple hos Giftinformasjonen