reddik

Månedsreddik eller sommerreddik (latinsk navn: Raphanus sativus varietet sativus) er det vi vanligvis kaller reddik. Den er ettårig, med blad uten hår på undersiden. Vanligst er den røde, runde med hvit spiss, men den finnes i mange kombinasjoner av rødfarge og hvitfarge, runde eller avlange. Den brukes rå som pålegg og i salater, og kan også kokes som grønnsak.

Månedsreddik inneholder cirka 25 milligram vitamin C, 350 milligram kalium, 1,6 gram kostfiber, 94 prosent vann, 0,1 gram fett og 53 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Vinterreddik (latinsk navn: Raphanus sativus varietet niger) er toårig, og har blad med håret underside og større, mer næringsrike og mer lagringsdyktige knoller. Den har form og farge som en gulrot, og smaker skarpere enn månedsreddik.

Fôrreddik (latinsk navn: Raphanus sativus varietet oleiferus) dyrkes for å nytte bladverket som fôr.

Andre reddikarter er:

Kinareddik, eller rettich (latinsk navn: Raphanus sativus varietet longipinnatus) er en viktig grønnsak i Asia, men dyrkes også i Europa. Den har lange blader, lang rot og er vanligvis hvit. Kinareddik kan veie flere kilo, og brukes rå i råkost, salater og som pålegg. Den kan også kokes eller smørdampes. Næringsinnholdet tilsvarer månedsreddik.

Oljereddik (latinsk navn: Raphanus sativus varietet oleiferus) er en varietet med høyt oljeinnhold i frøene, og dyrkes for utvinnelse av oljen.

• korsblomstfamilien
• reddikslekta

• næringsinnhold i reddik