Cochlearia officinalis, Skottland
Cochlearia officinalis, Skottland

Skjørbuksurt er en planteslekt i korsblomstfamilien som har vært benyttet som middel mot skjørbuk, derav navnet. Slekta inneholder ett- til flerårige kyst- og fjellplanter. Bladene er langstilket, tykke og saftige (sukkulente). Blomsten er hvit (til lys rosa) og de fire kronbladene danner et kors. Frukten (skulpen) er eggformet til kulerund.

Faktaboks

Etymologi
av latin ‘skje‘; jamfør bladenes form
Vitenskapelig navn
Cochlearia
Beskrevet av
Carl von Linné

Skjørbuksurtslekta inneholder en gruppe nærstående arter som kan være vanskelig å skille fra hverandre. Artene varierer i morfologi, økologi og ploidi (antall sett av kromosomer i cellene). Plantenes egenskaper avhenger av hva slags miljø de vokser i. Slekta er utbredt over hele verden med rundt 15 arter i Europa. Hovedsakelig er det én art som vokser på fastlandet i Norge; skjørbuksurt (C. officinalis).

Skjørbuksurt

Skjørbuksurt (C. officinalis) blir 3–40 centimeter høy og er toårig til flerårig. Den vokser på havstrand langs hele kysten, fra Hvaler til Sør-Varanger. I Nord-Norge går den også opp i fjellet. Skjørbuksurt er tetraploid (2n=24). Det finnes tre underarter i Norge; vanlig skjørbuksurt (C. officinalis ssp. officinalis), fjordskjørbuksurt (C. officinalis ssp. norvegica) og kildeskjørbuksurt (C. officinalis ssp. integrifolia). De tre underartene har litt forskjellig morfologi, økologi og utbredelse.

Andre arter

Polarskjørbuksurt, C. groenlandica, blir 1–30 centimeter høy, er toårig til flerårig. Den vokser på tundra, polygonmark og fuglefjell. Det er en arktisk art som er utbredt sirkumpolart og svært vanlig. Den vokser på Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard, men ikke på fastlandet i Norge. Polarskjørbuksurt er diploid (2n=14).

Dansk skjørbuksurt, C. danica, blir 3–20 centimeter høy, er ettårig og forholdsvis spinkel. Den vokser på havstrand. Den er sjelden i Norge, og bare funnet lengst sør; ytterst på kysten fra Østfold til Rogaland. Dansk skjørbuksurt er en forholdsvis sørlig art utbredt i Vest-Europa. Den er heksaploid (2n=42).

Engelsk skjørbuksurt, C. anglica, blir 10–40 centimeter høy, er toårig til flerårig og robust. Den vokser på sandstrand, og er funnet på Sørlandet først i nyere tid (i Farsund). Engelsk skjørbuksurt er en sørlig art utbredt i Nordvest-Europa. Den er oktoploid (2n=48).

Hybrider mellom Cochlearia-arter forekommer. Det finnes mange funn av hybriden skjørbuksurt x dansk skjørbuksurt (C. officinalis x danica), og hybriden skjørbuksurt x engelsk skjørbuksurt (C. officinalis x anglica) er ansett som vanlig. Sistnevnte kalles C. x hollandica. Underartene av C. officinalis lar seg også krysse.

Bruk

Skjørbuksurt har høyt innhold av C-vitamin (askorbinsyre), og derfor har den vært brukt mot skjørbuk langt tilbake i tid. I Finnmark ble skjørbuksurt i tidligere tider høstet og nedlagt i tønner for bruk til vinteren og om bord i skip. Dette ble kalt finnmarkskål.

Det latinske navnet gjenspeiler også bruken mot skjørbuk. Officinalis kommer av officina som betyr apotek, og er et hyppig brukt artsepitet for medisinplanter.

I folkemedisinen ble planten også brukt som urindrivende middel, mot revmatiske plager, munnbetennelse og løse tenner.

Skjørbuksurt har dessuten i noen grad, mest nordpå, blitt brukt som krydderurt. Urten blir først og fremst brukt i salater, urtesmør, pesto og på smørbrød, men bladene er også velegnet til å smaksette supper, osteretter og omelett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

skjørbuksurt
Cochlearia
Artsdatabanken-ID
101157
GBIF-ID
3040481

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg