Te er en drikk som fremstilles av tørkede blad fra tebusken. I tillegg brukes begrepet te også om drikker som fremstilles og nytes på samme måte med utgangspunkt i andre planter enn tebusken. Bladene hos tebusken er flerårige, og de er rike på steinceller i bladkjøttet. Blomstene er hvite, og frukten er en kapsel med store frø. Busken finnes vill i Sørøst-Asia, flere steder i Kina og i Japan, men har i årtusener vært dyrket for bladenes skyld og er en av Asias viktigste nytteplanter. I vill tilstand blir busken 10–12 meter høy, i teplantasjene som oftest bare et par meter.
Tørkede teblader av typen assam (fra Assam i India)
Global produksjon av te, 2010-2020
| 2010 | 4252683.9 |
|---|---|
| 2011 | 4482803.2 |
| 2012 | 4702364.9 |
| 2013 | 5014106 |
| 2014 | 5237607 |
| 2015 | 5379760.6 |
| 2016 | 5492181.67 |
| 2017 | 5730365.76 |
| 2018 | 6004061.91 |
| 2019 | 6134318 |
| 2020 | 6257428 |
Fremstilling
Teplantasje i Assam. Delstaten er kjent for sin teproduksjon.
En teplukker under innhøsting av te
iStockPhoto.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Til fremstilling av te brukes de yngste bladene på tebusken. Det aller yngste bladet på et skudd regnes for å gi den beste teen, det nest yngste gir nest best te og så videre. Hvor ofte tebusken kan høstes, er avhengig av klimaet: oftere i varme, lavereliggende strøk enn i kjøligere, høyereliggende strøk. Etter plukking legges bladene i solen eller varmes svakt til de visner og ruller seg sammen. Den videre behandlingen er forskjellig for grønn og svart te. Grønn te tørkes videre i solen eller over varme. Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan. Svart te får man ved å la bladene gjære i noen timer. Ved denne prosessen skjer det kjemiske forandringer i bladene. Til slutt blir bladene tørket og sortert.
Te inneholder rundt fem prosent koffein (tidligere ofte kalt tein), som har en stimulerende effekt, og rundt 15 prosent garvestoffer, som virker astringerende. Innholdet av garvesyre (polyfenol) kan hemme opptaket av jern fra maten, og te bør derfor fortrinnsvis drikkes etter måltidet (særlig av personer med lav blodprosent). Te inneholder dessuten en del eteriske oljer som har betydning for lukt og smak. En rekke av stoffene i te virker blant annet som antioksidanter.
Te fra forskjellige områder har forskjellig smakskarakter. Store deler av verdens teomsetning har tradisjonelt foregått i London, der spesialister blander og selger forskjellige tesorter. En del te parfymeres med blomster eller eteriske oljer.
Tebusken kan dyrkes i strøk med årlig gjennomsnittstemperatur 16–20 °C, det vil si mellom 43° nordlige og 30° sørlige breddegrader, opp til 2500 meter over havet.
Historikk
I Det fjerne østen har te stor betydning som drikk ved seremonier og selskapelighet, slik som kaffe i Det nære østen og vin i Vesten. Opprinnelig ble tebusken dyrket som medisinplante i Kina. Først på 1500-tallet kom te til Europa med nederlandske ostindiafarere og ble brukt som medisin. Te ble ikke handelsvare i Europa før etter rundt 1610, da kaffe for lengst var etablert som drikk.
Forbruk
Tamilske kvinner plukker te på en te-plantasje i Sri Lanka.
Størst teforbruk finner man nå først og fremst i de tidligere britiske koloniene. I Europa drikkes det mest te i Irland og Storbritannia. I 2002–2004 var teforbruket i Norge rundt 200 gram per innbygger.
Produksjon
Den sorte teen som dyrkes på Sri Lanka, kalles ceylon te eller bare ceylon.
Kommentarer (5)
skrev Grete Kristine Ødegaard
skrev Erik Dyrhaug
skrev Grete Kristine Ødegaard
skrev knut Botnmark
Har var det mange feil.
Dere skiver en at en snakker om en Tebuske, men det er ikke snakk om noe Busk men et Tetre. Besøket et te-butikk som solgte kun sin egen grønne te. Plukket og tørket på en egen te-gård. Alle te-trærne der var fredet og merket av myndighetene. Det var også begrense hvor mye teblader de kunne ta av hver tre. I tillegg tørker de teen på gamle metoder i store sirlige ut hoggede steinskåler over åpen varne. Og de selger bare teen i sin egen butikk i Nanning. Besøke den mange ganger i 2020 Og tok blider for ham er. til gjengjeld fikk jeg te av han samt at jeg fikk filme undervisningtime i gammel kinesisk te-tradisjon, gongfu cha. I tillegg fime en oppvisnig i te-kunst av en te-kunsner som jobbet der. (Te-kunst er å vise vise Gongfu Cha til musikk.)
Kima mest eksklusive te, Da Hong Pao Cha. Den erden er ikke bare eksklusiv men også kosbar og vanskelig å få tak i. Det finne nå bare et tre igjen av de opprinnelige trærne plantet i 1385. Du skal være heldig å kunne få kjøpt te fra det siste treet og er rik nok til å betale det det vil koste.
De 5 typer te som kommer fra tebusken jeg kjenner til er:
Grønn Te:
Den er oppskytt her i landet. Siden den innholder ting som kan gi enkelte store magesmerter. Derfor sier de kina at den må ikke drikkes av barn. Holbarheten etter det som praktiseres i Kina 1/2 til 1 år. men holdbarheten kan økes ved at en fryser den.
Bladene fra
Halvgjært te:
Den har de samme egenskaper som den Grønne teen, men gjæringen har fjernet de stoffene som kan gi magesmerte for enkelte. En kan se på bladene om en har med grøn te eller halvgjært te å gjøre. Den havgjærte teen har fått svaret kanter. Lagringstiden for halvgjært tee er også lengre I Kina lar gir de den 2 1/2 år.
Så har du 2 typer gjærte tetyper.
Den elste, svart te også kalt poor te. Denne teen har bare best etter dato, og er veldig vanskelig å få kjøpt i andre land en Kina. Men noe billig te er den ikke. prisen avhenger av alderen. Jo elder jo dyrere.
Rød te, eller som de sier i england svart te. Denne teen er kom til ved et uhell. Og er i dag verden mest solgte te. Selv om en i Europa krever at en skal gi 2,5 års holdbarhet, regnser denne som en lagringste som blir dyrere etter som den blir eldre. Men siden emgeskmennen tror de kan te, så erfate jeg noe helt annet da jeg gifte meg i Kina i 2004. Alt jeg hadde lært om te da jeg gikk på en sommerskole i Pool i Sør-England i 1972, viste seg å være feil. da min kones familie fra den ene te-sjappe til den andre i Nanning. Der finnes hundreviser av dem. gater som bare inneholder te-sjapper. Det jeg erfarte var at den smaken aom engelsk te hadde viste seg ikke å være Teens virkelige smak. Derfor tillsetter de jo også oljer og til slutt melk der, for å døyve smaken av garvesyre, som den spisse bitre smaken teen får derfra. Jeg bruker derfor å si: en tilsetter ingen ting i en god vin, og da gjør en det heller ikke i god te.
Rød te fikk sitt nav av at den som ung har har en conjack farge som ung, og blir røder og rødere hvor endre den blir. Når dem er 10 år gammel så får den sin endelige farge, som rødvin. Dette er også en te som blir dyrere og dyerer, jo eldre de blir, i Kina.
Disse to vienen er altså et gjæret produkt, og dermed blir smaken rundere og rundere, samt bedre og bedre, jo eldre den blir.
Den fente teen som kommer fra te-treet. Det er bug shit te. Og det er faktisk det vi snakker om. Historien bak den er slik. Det var i en lansby som hadde lager mye te i et felles lager. Da de kom for å hente teen for å selge den, var all te spist opp av åmer. Det eneste som var igjen var åme-skiten. Så var der en som lute om en kunne trekke te av åme-skiten. Og som sagt så gjorde de det. Og den hadde en god smak, og dermed var en ny te på markedet. Har selvdrukket teen, og den er faktisk god.
Utover dette finnes det også mange andre tetyper, Men da snakker en om blomterteer. Og Dere kunne jo i det meste si at teen kommer opprinnelig fra Kina. For det er den jo faktiske.
svarte Åsmund Gram Dokka
Takk for innspillene. Artikkelen skal gjennomgås og utvides, og da ser vi på det du tar opp her.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.