Hylotrupes bajulus
.
Lisens: CC BY 3.0
Husbukk gnag
Lite igjen: Når husbukkens larver får gnage uforstyrret i lang tid blir det lite annet enn støv igjen av treverket. Fet kjerneved av furu ødelegges lite av husbukk.
Husbukken Hylotrupes bajulus
Husbukken (Hylotrupes bajulus) kjennes i dag bare fra de varmeste områdene i langs kysten fra Hvaler nordover til Trøndelag. Arten er også funnet i dalstrøk i Telemark (Sauherad). Funn i Oslo fra mer enn 100 år siden er dyr importert med virke. Den er ikke kjent fra Oslo-området i dag. Husbukken er trolig opprinnelig innført til Norge med virke. Arendal, leg Alf Bakke.
Husbukken Hylotrupes bajulus
Lisens: CC BY SA 3.0

Husbukk er en billeart i familien trebukker.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hylotrupes bajulus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
VU – Sårbar

Billen er gråbrun, med to lyse tverrbånd på dekkvingene og to svarte, glinsende vorter på brystet. Lengden er 10–15 millimeter. Larven er gulhvit og kølleformet.

Levevis

På den varmeste tiden om sommeren forlater billen det trevirket den har utviklet seg i, og kan da fly over til nye bygninger og legge egg der. Den velger særlig materialer som ikke er malt eller beskyttet på annen måte. Hunnen kan strekke ut sitt eggleggingsrør og plassere eggene opptil 20 millimeter inne i vedsprekker. Larvene lever i veden, hvor de borer ut ganger. Boremel kastes ikke ut, men blir presset sammen i gangen. Bare rett bak larven er gangen tom for mel. Det ytterste laget av veden blir ikke ødelagt. Det kan derfor være svært vanskelig å påvise angrepene de første årene, men etter flere års angrep vil ofte yttersjiktet av veden falle av og røpe skadene. Da er det som regel også kommet flygehull. Før den tiden kan man allikevel avsløre husbukklarvene. I sommertiden, når aktiviteten er stor, vil man lett kunne høre dem når kjevene risper i veden. Lyden, som er meget karakteristisk, er ofte det første tegnet på et angrep.

Et annet tegn på angrep er de ujevnhetene som etter hvert dannes på overflaten av bjelker og bord. De minner om konturene av blodårer (slik man ofte ser på eldre menneskers armer og ben). Årsaken til dette er at larvene ofte gnager gangene sine under det ytterste sjiktet av veden. Melet som samler seg i gangen, tar så til seg fuktighet og sprenger ut gangen, slik at den blir synlig som en forhøyning på vedoverflaten. Når man streker på tvers av veden med en kniv, vil det skjæres hull på overflaten, og boremel faller ut. Larvene kan fortsette å ete i en bjelke til praktisk talt all splintveden er fortært. Dersom en bjelke ikke består av tilstrekkelige mengder kjerneved, vil den derfor lett kunne brekke som følge av skadene. Når larvene er utvokst, forpupper de seg inne i veden. Utviklingen fra egg til bille tar trolig fra 6 til 12 år her i landet. Tiden avhenger av vedens næringsinnhold og klimaforholdene.

Utbredelse

I Norge finnes den særlig i kystdistriktene fra Larvik til Kristiansand, i Telemark innover til Notodden og , og i indre fjordstrøk på Vestlandet og Møre. I disse strøkene er den et alvorlig skadedyr på bartrevirke i bygninger.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

husbukk
Hylotrupes bajulus
Artsdatabanken-ID
6420
GBIF-ID
7576840

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg