plankton

Plankton finnes i de fleste akvatiske miljøer, både i ferskvann og i havet. De er en veldig variert gruppe og kan ha svært ulikt utseende, levemåte og størrelse. Maneter og hoppekreps er to eksempler på plankton, men en stor undergruppe av plankton er planteplankton, som noen ganger kalles «havets gress». På grunn av deres tallrikhet og store variasjon har plankton en stor økologisk verdi, og er essensielle for en rekke prosesser i naturen.

Plankton lever pelagisk i vannsøylen (i frie vannmasser), i ferskvann eller i havet. De driver horisontalt og kan ikke svømme imot vannstrømmer. Flere undergrupper kan forflytte seg vertikalt i vannmassene, ofte i sammenheng med døgnmigrering som er avhengig av lys-mørkesyklus.

Plankton er utbredt i alle verdens hav, og i store deler av verdens ferskvann. De inngår i komplekse næringsnett og er viktig føde for andre organismer både i ferskvann og i havet. En måte å se om en vannmasse inneholder store mengder plankton er å undersøke vannets klarhet, gjerne ved å måle siktedypet. Veldig klart vann inneholder ofte mindre mengder plankton enn vann som er mer grumsete med grønt/brunpreg. Er det mye plankton i vannet kan det vises ved at vannet får en tydelig farge, for eksempel mintgrønnfarget om vannet inneholder mye Emiliania.

Plankton er veldig viktig i marine (havet) og limniske (ferskvann) økosystemer. Selv om plankton er essensielle for et livskraftig akvatisk miljø, kan det skape store miljøproblemer hvis det er for mange av dem innenfor et område. Når en planktonpopulasjon plutselig vokser eksponentielt kalles det ofte en «oppblomstring». Dette fenomenet er mest vanlig for planteplankton, hvor flere arter kan slippe ut farlige toksiner og skape for eksempel «rødt tidevann». Noen slike algeoppblomstringer er så massive at de kan sees fra verdensrommet. Disse midlertidige tilstandene kan blant annet føre til fiskedød eller annen skade på marine økosystemer, blant annet fordi de bruker opp alt oksygenet i vannet.

Siden akvatiske næringskjeder er såpass tungt avhengige av plankton, er overlevelsen av disse organismene essensielle for et sunt akvatisk økosystem. I dag står planktonpopulasjoner overfor store utfordringer, både i sammenheng med global oppvarming, økende havtemperaturer og havforsuring. I tillegg forekommer det økt kommersiell utnyttelse av ulike planktongrupper, som for eksempel i kosttilskudd og kosmetikk. Det høstes av marine og akvatiske ressurser stadig lenger ned i trofiske nivåer, og konsekvensene av dette er fremdeles uvisse.

Plankton deles ofte inn etter størrelse.

• Femtoplankton (0,02–0,2 mikrometer, μm) er de minste, og omfatter virus (virioplankton).
• Pikoplankton (0,2–2 μm) omfatter de minste prokaryote og eukaryote organismene.
• Nanoplankton (2–20 μm) omfatter dyreflagellater og algeflagellater, kalkflagellater og små kiselalger, foruten sopp.
• Mikroplankton (20–200 μm) omfatter de fleste kiselalger og fureflagellater.
• Mesoplankton (0,2–20 mm) omfatter dyreplankton (flimmerdyr, hoppekreps).
• Makroplankton (2–20 cm) og megaplankton (20–200 cm) omfatter krepsdyr, larver og ungstadier av mange marine dyr, både bentiske og pelagiske, så vel som store og små maneter.

Tradisjonelt deles også plankton etter ernæring i planteplankton (med fotosyntese, også kalt mikroalger) og dyreplankton.

• planteplankton
• dyreplankton
• algeoppblomstring