sporedyr

Produksjonen av avkom er enorm fordi sjansen for overføring fra vert til vert er liten i den frie natur. Sporedyr formerer og sprer seg typisk ved hjelp av kapslede sporer som utgjør ett av en serie utviklingsstadier.

Livssyklusen hos de fleste er innviklet. Formeringen er delvis ukjønnet, delvis kjønnet. Om man tar utgangspunkt i den voksne parasitten (schizont), skjer formeringen i prinsippet slik:

1. Schizontens kjerne mangedeles, og organismen spaltes opp (ved schizogoni) i mange mindre dellegemer (merozoitter). Hver av disse vil angripe nye celler hos verten og på denne måten spre parasitten inne i vertsdyret.
2. Hver merozoitt vokser opp til en ny schizont, og schizogonien gjentas.
3. Noen merozoitter utvikler seg til kimceller (gametocytter) som deler seg opp i kjønnsceller (gameter). Disse kan av form og størrelse være like eller forskjellige.
4. Hunngametene er som oftest størst, hanngametene minst. Ved befruktning vil en hanngamet smelte sammen med en hunngamet og det kan oppstå en zygote med kapsel som føres ut av verten.
5. I andre tilfeller kan kimcellene allerede være kommet over i en mellomvert. Zygoten vil da ikke utvikle seg direkte til et nytt individ, men dele seg i «sporer» med kapsler.
6. Hver spore vil igjen dele seg i et visst antall sporozoitter, som hver gir opphav til en ny schizont. Hermed er livssyklus sluttet.

Hos enkelte grupper innenfor sporedyrene kan deler av denne utviklingssyklusen mangle, men aldri sporedannelsen (sporogoni). Generasjonsvekslingen er oftest kombinert med skifte til ny vertsform. Nesten alle sporedyr er årsak til sykelige tilstander hos verten, ofte alvorlige sykdommer. Dette gjelder blant annet malariaparasittene Plasmodium (se malaria). Også Toxoplasma gondii (se toksoplasmose) kan gi alvorlig sykdom, spesielt hvis man smittes i fosterlivet.

Sporedyrenes systematiske inndeling er basert på bygningstrekk og mønsteret for formeringen. Det er to klasser: Sporozoea (Telosporea) med avlange sporozoitter og sporer uten polkapsel. Klassen omfatter to underklasser: Gregarinia og Coccidia.

Cnidosporidene ble tidligere regnet til sporedyrene, men regnes nå som en egen rekke (Cnidosporidia). De mangler apikalkompleks. De er flerkjernede med amøboide sporozoitter og flercellede sporer med polkapsler som inneholder en spiraltråd til å vrenge ut og feste sporene til verten.

Systematikken er usikker, de to best kjente gruppene er Myxosporida og Microsporida.

Myxosporida har to sporer med to polkapsler. De forekommer hos fisk i hule organer som galle- og urinblære, samt ute i vevene, der de danner til dels store svulster. Hos ørret forekommer Lentospora cerebralisi hodets brusk og bindevev, som dermed deformeres.

Microsporida har små sporer med én polkapsel. De er mest parasitter hos insekter, men også hos fisk. Nosema bombyciser årsak til en kronisk sykdom (pebrine) hos silkeorm. En annen Nosema-art angriper honningbier.

Actinomyxida er parasitter hos ulike ormer.

• parasittisme
• protoktister