bokfink

Bokfinken er cirka 15 centimeter lang. Hannen har gråblå hette og nakke, kastanjebrun rygg og rødbrun underside, men om høsten og vinteren er hetten brunere.

Hunnen og ungfuglene er nokså ensfarget gråbrune bortsett fra vingene, som hos begge kjønn er nesten svarte med to markerte hvite bånd. Begge kjønn har grønn overgump, mens slektningen bjørkefink har hvit.

Hannen har en kraftig og karakteristisk sang. Bokfinken er kjent for også å synge på dialekt.

Spiser om sommeren en del insekter, men frø, frukter og knopper er hovednæring.

Reiret er fint bygd og plasseres oftest i en grenkløft. De fire-fem utseendemessig temmelig variable eggene har mørkebrune eller svarte flekker på grå til blågrønn eller lyseblå bunn. Eggene ruges av hunnen i 12–13 dager. Ungene flyr etter ytterligere to uker.

Bokfinken hekker over det meste av Europa og østover til Vest-Sibir, samt lenger sør fra Kanariøyene og Nord-Afrika til Iran.

Bokfinken er en vanlig hekkefugl i skoger og parker over det meste av landet nord til Troms, samt fåtallig i indre fjord- og lavlandsstrøk i Finnmark. Arten har økt sin utbredelse i de nordlige landsdelene i de siste hundre år.

Arten er en av de vanligste fugleartene i Norge, og Norsk Ornitologisk Forening har vurdert bestanden til to til fire millioner par.

Norske fugler er overveiende trekkfugler som overvintrer i det vestlige Europa, men noen overvintrer langs norskekysten. De første bokfinkene kan komme til Sør-Norge i begynnelsen av mars, hannfuglene gjerne en ukes tid før hunnene, og i løpet av mars/april er alle tilbake.

• finkefamilien
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om bokfink
• finkefamilien