dvergfalk

Hannen er på oversiden blågrå med svarte lengdestreker, på undersiden rustgul med brune lengdeflekker. Hunnen har brunere overside. Dvergfalken er omtrent 24–32 centimeter lang og har et vingespenn på omtrent 53–73 centimeter. Den veier oftest 163–218 gram, men det har blitt registrert fugler mellom 134–281 gram. Hunnen veier omtrent 20–30 prosent mer enn hannen. Den eldste registrerte dvergfalken ble 12 år og 8 måneder.

Det er registrert ni ulike underarter av arten, og de sprer seg langs hele den nordlige halvkule. Det vitenskapelige navnet columbarius kommer fra latin og betyr 'due'.

Dvergfalken er svært utbredt på verdensbasis og hekker på hele den nordlige halvkule. På verdensbasis er bestanden anslått til mellom 125 000 og 1 600 000 par. Den overvintrer ofte litt lengre sør.

I Norge hekker dvergfalken til dels nokså vanlig i skoggrensen mot fjellet over hele landet, men også langs kysten fra Rogaland og nordover. Birdlife Norge har anslått bestanden til å være på 2000–5000 par. Arten er kategorisert som livskraftig på den norske rødlista. Selv om man vet lite om utviklingen på antall hekkende par, mistenker man at bestanden er synkende, da færre fugler blir registrert i trekktidene. Arten er totalfredet.

Dvergfalk er hovedsakelig en trekkfugl, selv om noen få individer overvintrer i Norge. Overvintrende fugler blir jevnlig observert opp til Trøndelag. Den ankommer landet i april–mai og drar sørover i september–oktober.

Europeiske fugler overvintrer i store deler av Sør-Europa. Fugler merket i Norge har flere ganger blitt gjenfunnet sørøst i Europa, hovedsakelig i Spania, Frankrike, Belgia og Nederland. Dvergfalker i Asia overvintrer ofte i Midtøsten og deler av India og Kina. De fra Nord-Amerika trekker sørover til deler av USA, Mexico og Sentral-Amerika om vinteren.

Dvergfalken hekker oftest i trær i gamle kråkereir eller reir fra hauker, men den kan også ha reir på fjellhyller og på bakken. Reiret er oftest omtrent 10 meter over bakken. Hekkeperioden starter i mai-juni. Hunnen legger 4–5 egg, og eggene ruges i rundt 30 dager. Begge foreldrene er med på rugingen. Mens hunnen ruger, leverer ofte hannen mat til henne. Eggene klekker stort sett samtidig, og de blir i reiret til de er om lag 29 dager gamle. Begge foreldrene jakter mat, selv om det ofte er hunnen som leverer maten til ungene.

En studie om farskap fant ingen unger med en annen far enn den sosiale, noe som indikerer lav eller ingen grad av utroskap hos arten.

Den lever mest av trost og andre småfugler. Jakten foregår ofte fra steder med god oversikt, som gjerdepåler. Den kan også spise insekter og kan jakte både alene og sammen i mindre grupper.

• fugler
• falkefamilien

• BirdID: Faktaside om dvergfalk