fasan

Mongolfasan lever i sitt opprinnelige utbredelsesområde i Øst-Asia; lenger mot nord enn alle andre underarter. Krysninger mellom forskjellige underarter er meget vanlig.

Hittil har oftest edel- og ringfasan blitt utsatt i Norge og har til dels blandet seg. De første norske utsettingene av fasan foregikk i 1870-årene. Senere utsettinger er gjort flere steder her i landet, men faste bestander har vi i dag bare i østlandsområdet, langs sørlandskysten og i Rogaland. Artens utbredelse hos oss begrenses av vinterklimaet, og den er mest vanlig i kystnære snøfattige områder. Bestanden har gått tilbake mange steder, noe som trolig henger sammen med mindre aktiv utsetting.

Fasaner er polygame. I april–juni legger hunnen 10–12 egg som klekker etter 23–25 døgn. Kyllingene klarer å lette når de er 12–14 dager gamle og overnatter i trær 3–4 uker etter klekking. Kullet holder lenge sammen (70–80 dager). I fangenskap, såkalte fasanerier, kan de legge mange flere egg når de fjernes etter hvert som de blir lagt. Fasanegg er relativt lett å utruge i rugemaskin.

Næringen består av korn, frø, knopper, blad, insekter, edderkopper og bløtdyr. I de seks første leveukene er kyllingene helt avhengig av insekter.

Fasanjakt er tillatt i tiden 1. oktober-23. desember i hele landet.

• fasanjakt
• fasanfamilien

• BirdID: Faktaside om fasan