Hornugle-unger
Ungene til hornugle høres gjerne nattestid, høylytt tiggende med en nasal, klagende lyd.
Hornugle-unger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hornugle er en fugleart i uglefamilien. Den forekommer i alle fylker i Norge, men kan være vanskelig å oppdage.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Asio otus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Den er cirka 35 centimeter lang, litt mindre enn kattugle, med to fjærtopper («horn») på hodet. Vekt om lag 200–350 gram. Hornugla er rustbrun og gråbrun med mørkt streket kroppsunderside, og blir ofte forvekslet med jordugle som er tilnærmet like stor. Sett fra undersida er hornuglenes mørke bånd på vingespissene et godt kjennetegn. Hornuglas fjærdrakt, fjærører og oransje øyne gjør at den også ofte blir forvekslet med hubro. Hornugla er imidlertid bare halvparten så stor og veier omkring 300 gram. En hubro veier til sammenligning 3–4 kilo. Hornugla kjennes også på langsom flukt med hyppige retningsendringer. Den flyr med langsomme vingeslag, avløst av glideflukt.

Utbredelse

Den er utbredt rundt hele den nordlige halvkule. I Norge er hornugla påvist hekkende i alle fylker, men er mest tallrik i lavereliggende områder i Trøndelag, på Østlandet og på Sørlandet.

Formering

Hornuglas tilstedeværelse kan være vanskelig å påvise. Territoriesangen kan ofte bare høres på noen få hundre meters avstand. De klassiske hekkelokalitetene for hornugla er i kulturlandskap med dyrket mark og med tette barskogholt. Reiret plasseres i trær, ofte gran. Den bygger ikke reir selv, men overtar gamle kråke-, skjære- eller ekornreir. Hornugla legger 4–5 hvite egg som ruges av hunnen i 25–30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel 30 dager. Hekkende hornugler blir ofte påvist på bakgrunn av tiggeropene som ungene ytrer etter at de har forlatt reiret.

Levevis

På dagtid sitter hornuglene godt gjemt, oftest i tette grantrær. Hornugla er nattaktiv og starter vanligvis ikke å jakte før i skumringen. Den lever hovedsakelig av smågnagere og spissmus. Det er derfor store årlige forskjeller på antall hekkende par. I likhet med flere andre av smågnagerspesialistene, forlater hornuglene Norge dersom smågnagerne uteblir. Utenom hekkesesongen samles de ofte på felles hvileplasser om dagen, gjerne i tette granholt.

Vandringer

Hornugla er en trekk- og streiffugl. De fleste forlater Norge på senhøsten og vender vanligvis tilbake i mars–april. I år med god tilgang på smågnagere overvintrer enkelte hornugler i snøfattige områder langs kysten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

hornugle
Asio otus
Tidligere vitenskapelig navn
Asio otus otus
Artsdatabanken-ID
4606
GBIF-ID
2497306

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg