Jaktfalk er en fugleart og den største falken i Norge. Den spiser hovedsakelig ryper og hekker meget spredt i sørnorske fjellstrøk, i Nord-Norge noe mer vanlig blant annet langs kysten.
Jaktfalken er cirka 53–63 centimeter lang og har et vingespenn på 109–134 centimeter. Hunnen veier 1396–2000 gram, og er dermed en del tyngre enn hannen som veier 960–1304 gram. Oversiden er skifergrå med lyse flekker og striper, undersiden gråhvit og tett besatt med mørkebrune lengdeflekker. Den mørke skjeggstripen på hvert kinn er, i motsetning til hos vandrefalken, lite markert. Gamle fugler har gule ben, ungfugler blågrå. Den er både stand- og streiffugl. Streiffuglene drar ofte ut til kyststrøk om vinteren. Et ringmerket individ fra Island ble 12 år og 11 måneder. Jaktfalken er totalfredet.
Utbredelsen av jaktfalk er sirkumpolar og relativt arktisk. Arten ble tidligere oppdelt i flere underarter basert blant annet på fargeforskjeller, men lyse og mørke individer forekommer i samme bestand. Sibirske og nordeuropeiske jaktfalker er vanligvis mørke, mens islandsfalk er lysere og grønlandsfalk (også i arktisk Canada og Øst-Sibir) kan være nesten helt hvit. En slik hvit jaktfalk er også påvist hekkende i Finnmark.
Jaktfalken hekker meget spredt i sørnorske fjellstrøk, i Nord-Norge noe mer vanlig blant annet langs kysten. Reiret ligger vanligvis på en hylle i en bratt fjellskråning, men kan også være i tre der passende bergvegger mangler. Oftest tas gamle reir av ravn eller fjellvåk i bruk. Den kan også hekke i bergskrenter hvor eggene legges nesten rett ned på underlaget. Eggleggingen foregår gjerne i første halvdel av april. De 3–4 gulhvite eggene med rødbrune flekker ruges i cirka fem uker. Begge foreldrene bidrar i rugingen. Ungene blir i reiret til de er sju uker gamle.
Bestanden har trolig avtatt betydelig på 1900-tallet, men den har stabilisert seg de seneste tiårene. Birdlife Norge har beregnet bestanden til 316–518 par, og arten er kategorisert som sårbar på den norske rødlista. Den var tidligere kategorisert som nært truet på den samme rødlista. Bestanden i Sverige ligger på rundt 90 par og bestanden er synkende. I Finland er det cirka 37–40 par og arten er der satt som kritisk truet. I Europa hekker det 800–1300 par.
Viktige trusler mot bestanden er utarming av rypebestanden, giftstoffer (eksempelvis bly fra blyhagl) og habitatødeleggelse, samt faunakriminalitet.
Arten er ikke dokumentert å ha hatt en negativ påvirkning av insektmiddelet DDT, som vandrefalken ble sterkt påvirket av. Årsaken er trolig at jaktfalken holder til lengre unna utslippsstedene for DDT samt at den spiser svært få trekkfugler som kunne få i seg stoffet.
Jaktfalk, hunn
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.