Asio flammeus

Jaktende jordugler flyr lavt over bakken. De seiler på stive vinger, avbrutt av noen rolige vingeslag, og med stadige retningsendringer. Foto: Avnø, Vordingborg, Danmark.

Asio flammeus

Både undersiden av kroppen og undersiden av vingene er svært lys hos jorduglene. Dette er nok årsaken til at den ofte blir forvekslet med den betydelig større snøugla. Foto: Ølsemagle revle.

Jordugle rett imot på jæren Rogaland
Jordugla har svært lange og smale vinger. I flukt framstår den derfor som en større fugl.
Jordugle rett imot på jæren Rogaland
Tett på jordugla
Sitrongule øyne med sort «øyenskygge» er karakteristisk for jordugla. De små fjærørene som kjennetegner jordugla synes også på dette bildet.
Tett på jordugla

Jordugle er en fugleart i familien Strigidae, ekte ugler. Den er en av de såkalte næringsspesialistene blant uglene, noe som betyr at den nesten utelukkende jakter på smågnagere.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Asio flammeus
Beskrevet av
(Pontoppidan, 1763)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Jorduglene jakter gjerne mens det fortsatt er dagslys, og de blir derfor i større grad lagt merke til enn mange av de andre uglene, som nesten utelukkende er nattaktive. Når den er på jakt flyr den gjerne lavt over bakken med rolige vingeslag avløst av glideflukt. Karakteristisk under slik jakt er også dens stadige retningsendringer.

Beskrivelse

Asio flammeus

Jorduglene tilbringer mye tid på bakken. Fjærdrakten gir god kamuflasje og de kan derfor være svært vanskelig å få øye på. Foto fra: Ølsemagle revle.

Med en kroppslengde på 33–40 centimeter er jordugla omtrent på størrelse med en kattugle. Den er med det en av de fire mellomstore uglene i Norge. Med lange og smale vinger og et vingespenn på 86–110 centimeter framstår en flygende jordugle som en større fugl. Den veier imidlertid bare 350–500 gram.

Jordugla har en gulbrun fjærdrakt med mørkere tegninger på oversiden. Undersiden av brystet er kraftig streket mens buken er lys uten tegninger. Undersiden av vingen er svært lys med unntak av ei markert mørk tverrstripe og helt mørke vingespisser.

De sitrongule øynene til jordugla er rammet inn med svart «øyenskygge». Dette skiller den fra dens nærmeste slektning, hornugle, som har oransje øyne og dessuten tydelige fjærører på hodet. I flukt kan det være vanskelig å skille jordugle fra hornugle. Da er det viktig å legge merke til tegningene på undersiden av kroppen og på vingespissene. Som navnet tilsier tilbringer jordugla mye tid på bakken og kan da være svært vanskelig å få øye på. Men når man ser en ugle som flyr opp fra bakken, vil det i de aller fleste tilfeller være en jordugle.

I dårlig lys og på lang avstand, blir mange jordugler forvekslet med den langt større snøugla. Dette på grunn av jorduglas svært lyse underside.

Lyd

Sangen om våren er meget karakteristisk. Den består av en rask serie med dype «po-po-po», tre til fire ganger per sekund. Jorduglas sang bærer ikke veldig langt, men kan høres inntil én kilometer under gode værforhold. I forkant av hekkesesongen synger gjerne hannen i flukt over territoriet, ofte fra stor høyde.

Utbredelse

Sammenlignet med de andre uglene våre har jordugla et vidt utbredelsesområde og har en såkalt nordlig cirkumpolar utbredelse.

I Norge påtreffes jordugla i åpent terreng med myrer og lyngheier fra Agder og nordover til Finnmark. Den opptrer mer fåtallig i kystnære strøk i Sør-Norge, og langs kysten fra Lofoten til Vest-Finnmark.

BirdLife Norge vurderte i 2015 den norske hekkebestanden til å være i størrelsesorden 1000–5000 par, avhengig av forekomstene av smågnagere.

Næring

Jordugla lever i all hovedsak av smågnagere, og markmus er særlig preferert. I år med dårlig tilgang på smågnagere tar den også noe fugl.

Forplantning

For å gå til hekking er jordugla avhengig av god tilgang på smågnagere. Antall jordugler som hekker hos oss varierer derfor mye fra år til år.

I hekkesesongen er jordugla knyttet til høyereliggende myrområder, gjerne i nedre deler av vierbeltet. Den hekker av og til også i lyngvegetasjon i kystnære områder. Reiret plasseres på bakken, og er vanligvis godt skjult i vegetasjonen. Kullstørrelsen varierer med tilgangen på smågnagere. De vanligvis 6–9 eggene ruges i 25–27 døgn. Hunnen starter å ruge så snart det første egget er lagt, og i store kull blir det derfor betydelig størrelsesforskjell på ungene. Etter klekking blir ungene i reiret i to uker. Deretter vandrer de ut av reiret, men de blir ikke flygedyktige før etter 3–4 uker.

Trekk

Til forskjell fra de fleste uglene i Norge er jordugla en trekkfugl. Dette skyldes at den er tilpasset å jakte på de artene av smågnagere som oppholder seg i åpne områder. Disse artene oppholder seg lite over snødekket, og blir derfor vanskelig tilgjengelig for jorduglene om vinteren. I løpet av september–oktober trekker derfor de fleste jorduglene til overvintringsområder sør i Europa eller i Nord-Afrika. Enkeltindiver overvintrer imidlertid årlig i snøfattige områder langs kysten av Sør–Norge. I løpet av april–mai kommer jorduglene tilbake fra overvintringsområdene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

jordugle
Asio flammeus
Tidligere vitenskapelig navn
Asio flammeus flammeus
Artsdatabanken-ID
4604
GBIF-ID
2497295

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg