Rødstilk
Rødstilken Tringa totanus har kraftig rødfargede bein.

Rødstilk er en fugleart i snipefamilien. Den er en av Norges vanligste vadefugler, og kan påtreffes i våtmarksområder over det meste av landet. De lange knallrøde beina, som navnet viser til, er det beste kjennetegnet. I hekkeperioden lager rødstilken ofte lyd, og oppdages da ofte på bakgrunn av lyden.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Tringa totanus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Når rødstilken flyr er den brede hvite vingebakkanten et godt kjennetegn.

Med en kroppslengde på 27–29 centimeter er rødstilken en middels stor vadefugl. De lange beina har en knallrød farge. Indre deler av nebbet er også rødt, mens ytre halvdel har en brunsvart farge. Om sommeren har rødstilken en mørkebrun spraglet overside. Undersiden er da lys med kraftige brune streker. I vinterhalvåret er oversiden ensfarget gråbrun, mens undersiden er nesten rent hvit med diffuse streker.

De knallrøde beina skiller rødstilken fra de fleste andre sniper. Den kan imidlertid forveksles med unge sotsniper eller sotsniper i vinterdrakt. Det er også viktig å merke seg at unge rødstilker har mer guloransje bein enn de voksne. Når rødstilken flyr er den brede hvite vingebakkanten et godt kjennetegn som skiller den fra andre vadefugler. Under flukten blottlegges også en tydelig hvit ryggkile.

Lyd

Rødstilk i vinterdrakt.

Rødstilken er høylytt og svært lydytrende, spesielt i hekkesesongen. Den kraftige lokkelyden er en langtrukken «tjuu» eller «tjuu-hu-hu». Sangen fremføres hovedsakelig i flukt og kan beskrives som «tyll-tyll-tull-tull-tull-tellia-tellia-tellia», etterfulgt av dalende «lyya-lyya-lyya». Enkelte av lydene til rødstilk kan forveksles med gluttsnipe.

Utbredelse

Rødstilken hekker over det meste av Europa, og videre østover gjennom store deler av Sentral-Asia. I Europa deles rødstilk i to underarter hvorav den ene, robusta, hekker på Island og Færøyene, mens den andre, totanus, hekker i resten av Europa. Underarten robusta er noe større enn totanus.

I Norge hekker rødstilk i våtmarksområder over det meste av landet, men den er mest tallrik langs kysten. I fjellet i Sør-Norge kan den påtreffes opp mot 1200 meter over havet. I 2015 estimerte BirdLife Norge hekkebestanden i Norge til å være mellom 25 000 og 30 000 par. Bestanden av rødstilk i Norge, og i andre deler av Europa, har vist en betydelig nedgang siden 1980-tallet.

Næring

Dietten til rødstilk består hovedsakelig av virvelløse dyr slik som insekter, edderkopper, krepsdyr, muslinger og børstemark, men den kan også spise små fisk og rumpetroll. Under næringssøk benytter den nebbet til å lokalisere byttedyrene.

Forplantning

Egglegging starter i mai eller første halvdel av juni. Reiret er en grop i bakken som fôres med tørre strå. Det plasseres gjerne i en gresstue. De fire gulbrune eggene med mørkebrune flekker ruges av begge kjønn i om lag 24 dager. Ungene forlater reiret like etter klekking, og de blir flygedyktige etter omkring fire uker.

Eldste kjente ringmerkede rødstilk ble 17 år gammel.

Trekk

Norske rødstilker overvintrer langs kystene av Vest-Europa, ved Middelhavet og langs vestkysten av Afrika. Flertallet returnerer til Norge i april–mai, og forlater landet i august–oktober. Enkeltindivider overvintrer langs norskekysten, hovedsakelig fra Trondheimsfjorden og sørover. Rødstilkene som overvintrer i Norge er trolig først og fremst islandske fugler som tilhører underarten robusta.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

rødstilk
Tringa totanus
Artsdatabanken-ID
3799
GBIF-ID
2481714

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg