rødstilk

Med en kroppslengde på 27–29 centimeter er rødstilken en middels stor vadefugl. De lange beina har en knallrød farge. Indre deler av nebbet er også rødt, mens ytre halvdel har en brunsvart farge. Om sommeren har rødstilken en mørkebrun spraglet overside. Undersiden er da lys med kraftige brune streker. I vinterhalvåret er oversiden ensfarget gråbrun, mens undersiden er nesten rent hvit med diffuse streker.

De knallrøde beina skiller rødstilken fra de fleste andre sniper. Den kan imidlertid forveksles med unge sotsniper eller sotsniper i vinterdrakt. Det er også viktig å merke seg at unge rødstilker har mer guloransje bein enn de voksne. Når rødstilken flyr er den brede hvite vingebakkanten et godt kjennetegn som skiller den fra andre vadefugler. Under flukten blottlegges også en tydelig hvit ryggkile.

Rødstilken er høylytt og svært lydytrende, spesielt i hekkesesongen. Den kraftige lokkelyden er en langtrukken «tjuu» eller «tjuu-hu-hu». Sangen fremføres hovedsakelig i flukt og kan beskrives som «tyll-tyll-tull-tull-tull-tellia-tellia-tellia», etterfulgt av dalende «lyya-lyya-lyya». Enkelte av lydene til rødstilk kan forveksles med gluttsnipe.

Rødstilken hekker over det meste av Europa, og videre østover gjennom store deler av Sentral-Asia. I Europa deles rødstilk i to underarter hvorav den ene, robusta, hekker på Island og Færøyene, mens den andre, totanus, hekker i resten av Europa. Underarten robusta er noe større enn totanus.

I Norge hekker rødstilk i våtmarksområder over det meste av landet, men den er mest tallrik langs kysten. I fjellet i Sør-Norge kan den påtreffes opp mot 1200 meter over havet. I 2015 estimerte BirdLife Norge hekkebestanden i Norge til å være mellom 25 000 og 30 000 par. Bestanden av rødstilk i Norge, og i andre deler av Europa, har vist en betydelig nedgang siden 1980-tallet.

Dietten til rødstilk består hovedsakelig av virvelløse dyr slik som insekter, edderkopper, krepsdyr, muslinger og børstemark, men den kan også spise små fisk og rumpetroll. Under næringssøk benytter den nebbet til å lokalisere byttedyrene.

Egglegging starter i mai eller første halvdel av juni. Reiret er en grop i bakken som fôres med tørre strå. Det plasseres gjerne i en gresstue. De fire gulbrune eggene med mørkebrune flekker ruges av begge kjønn i om lag 24 dager. Ungene forlater reiret like etter klekking, og de blir flygedyktige etter omkring fire uker.

Eldste kjente ringmerkede rødstilk ble 17 år gammel.

Norske rødstilker overvintrer langs kystene av Vest-Europa, ved Middelhavet og langs vestkysten av Afrika. Flertallet returnerer til Norge i april–mai, og forlater landet i august–oktober. Enkeltindivider overvintrer langs norskekysten, hovedsakelig fra Trondheimsfjorden og sørover. Rødstilkene som overvintrer i Norge er trolig først og fremst islandske fugler som tilhører underarten robusta.

• fugler i Norge
• snipefamilien
• vadefugler

• BirdID: Faktaside om rødstilk