ringtrost

Ringtrosten er omtrent 25 centimeter lang. Den ligner på en svarttrost, men har i tillegg en hvit, halvmåneformet flekk på brystet som er mest markert hos hannen. Hunnen er mørk brun med litt mer utydelig brystflekk.

Sangen er kort og svakt dalende med kvitrende fløytetoner. Den synger gjerne fra en fast sangpost, i toppen av et tre, busk eller på en stor stein.

Ringtrosten lever av insekter og meitemark om sommeren og bær og frukter på høsten og vinteren.

Fuglene plasserer reiret enten på en fjellavsats, på bakken eller i en busk. Det ligger oftest godt skjult og består av kvister og strå. De fire til fem blågrønne eggene med rødbrune flekker ruges av begge kjønn i 14 dager, og ungene blir i reiret til de er to uker gamle.

Ringtrosten hekker i Europa og det sørvestlige Asia. I Norge forekommer den i høyereliggende strøk over det meste av landet. Den er vanlig i vierregionen og er påtruffet hekkende helt opp i 1400 meters høyde. På Vestlandet og Nord-Norge hekker den også mange steder langs kysten. På 1800-tallet skal den ha hekket i lavlandet rundt Oslofjorden, blant annet på Krokskogen og Ekeberg.

Den foretrekker kuperte områder med mye stein og gras-og buskvekster. Den trives spesielt godt i steinete skråninger med mye einerbusker og åpne grasområder imellom. Den unngår kulturmark og bebyggelse.

I følge Norsk Ornitologisk Forening teller den norske hekkebestanden bare mellom 10 000 og 50 000 par. Det betyr at ringtrosten sammen med duetrosten er den mest fåtallige trostearten i Norge.

Ringtrosten er en trekkfugl som overvintrer i de vestlige delene av Middelhavsområdet. Kommer tilbake til hekkeområdene i mai. På vei til fjellet kan den ses på jorder og plener i lavlandet sammen med andre trosterater.

• troster
• fugler i Norge
• fugletrekk

• BirdID: Faktaside om ringtrost