Sandsvale
Sandsvale, Varberg, Hallands Län, Sverige
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Sandsvale er en fugleart i svalefamilien. Den er vanlig forekommende i store deler av Norge, men er noe mer fåtallig lengst mot nord.

Faktaboks

Også kjent som
Engelsk: Collared sand martin / Common sand martin / Bank swallow
Vitenskapelig navn
Riparia riparia
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
VU – Sårbar
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Sandsvalen er med sine cirka tolv centimeter vår minste svale. Den har brungrå overside og hvit underside med brunt brystbånd. Stjerten er svakt kløftet. Kjønnene er like. Sandsvalen veier mellom 11 og 20 gram. Sangen er en ru kvitring; «tschr».

Næring

Sandvalen spiser mest insekter, men også noe edderkoppdyr. Den fanger føden i flukten.

Formering

Sandsvaleegg
Sandsvaleegg, Saint-Moré, Yonne, Frankrike. Fra eggsamlingen til Jacques Perrin de Brichambaut, Muséum de Toulouse, Frankrike
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Sandsvalereir
Reirhull i sandsvalekoloni, Walton-on-the-Naze, England, Storbritannia
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Reiret graves ut av begge kjønn i sandtak, elvebakker og lignende. Reiret kan også plasseres i torvtaket på stabbur og setrer, i sagflishauger eller endog mellom steinene i brufundamenter eller bygninger. Mange steder er det mangel på gode reirplasser, og sandsvalen kan da hjelpes ved å konstruere kunstige «sandtak». Reirgangene kan være 50–100 centimeter lange, og reiret plasseres innerst i tunnelen. Det bygges av gress, små røtter, plantestilker, løv og fjær. Inngangshullet bygges ofte i de øverste delene av sandtaket, og som regel i helt vertikale vegger. Dette gjøres for å unngå at rovdyr får tilgang til å grave ut reiret. Eggleggingen skjer i mai–juni og den kan gjerne ha to kull i løpet av hekkesesongen. De to til syv (vanligvis fire eller fem) hvite eggene ruges av begge foreldre i 12–16 dager. Ungene holder seg i reiret til de blir flygedyktige når de er cirka 18–24 dager gamle.

Sandsvalen hekker alltid i kolonier, og disse kan gjerne bestå av flere hundre reir. Enkelte steder i Europa er det funnet kolonier med godt over 3000 reir. Avstanden mellom reirene kan være ned til noen få centimeter.

Utbredelse

Arten hekker langs Nilen, gjennom hele Europa, det nordlige og sentrale Asia og i Nord-Amerika. Fem underarter er beskrevet.

Sandvalen foretrekker åpne områder i lavlandet, særlig nær vann. I Norge hekker arten over hele landet i lavereliggende strøk og dessuten her og der opp mot tregrensen. Den er noe mer fåtallig lengst mot nord.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 10 000–15 000 par. Sandsvalen er klassifisert som sårbar (VU) i den norske rødlista. Grunnen til dette er en bestandsnedgang på 30-50 prosent de siste ti årene. En av årsakene til dette er trolig at det er blitt færre naturlige reirplasser. Arten er klassifisert som livskraftig (LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Trekk

Sandsvalen er en utpreget trekkfugl. Europeiske fugler overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

sandsvale
Riparia riparia
Tidligere vitenskapelig navn
Riparia riparia riparia
Artsdatabanken-ID
4280
GBIF-ID
2489160

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg