Sildemåka er en måkeart som er svært variabel i utseende i de ulike delene av utbredelsesområdet. Arten deles globalt inn i fem ulike underarter, hvorav tre hekker i Norge. I hovedsak grupperes sildemåkene i ulike underarter på bakgrunn av ryggfargens gråtone hos voksne fugler.
Underarten nordlig sildemåke, Larus fuscus fuscus, er den mørkeste. Den er også regnet som den med minst kroppsstørrelse og lengst vinger. Hekkeutbredelsen til nordlige sildemåker i Norge er fra Nordmøre til Porsangerfjorden, østover til Kvitsjøen, og sørover gjennom Finland og Nord-Sverige til Gotland. I enkelte taksonomiske studier har underarten fått egen artsstatus, og eget artsnavn på engelsk «Baltic Gull». Nordlige sildemåker var opprinnelig beskrevet å ha en østlig trekkrute til overvintringsområdene på Den arabiske halvøy og i Øst-Afrika til Sør-Afrika, men nyere studier har vist at disse fuglene også trekker gjennom Vest-Europa, og at vinterutbredelsen også inkluderer Den iberiske halvøy, samt vestlige deler av Afrika fra Tunisia og sør til Guinea.
De to andre underartene som hekker i Norge er Larus fuscus intermedius og Larus fuscus graellsii, hvorav den siste er lysest på ryggen. Hvordan voksne individer fra de to underartene skal skilles fra hverandre er omdiskutert og vanskelig å avgjøre uten å holde fuglen i hånden. Videre er det i dag allment akseptert at ungfugler fra de tre underartene som hekker i Norge, ikke lar seg identifisere som underarter. Hekkeutbredelsen til L. f. intermedius er opprinnelig fra svenskegrensen til Nordmøre, men nyere studier har påvist at lyse sildemåker, som enten kan henføres til L. f. intermedius eller L. f. graellsii, også hekker i de fleste koloniene i Nord-Norge. Unntaket er koloniene sør i Nordland, hvor nordlige sildemåker fremdeles dominerer.
Underarten L. f. graellsii var opprinnelig beskrevet å hekke på De britiske øyer samt på Island, men nyere studier samt ringmerking har påvist stor grad av utveksling med fugler klekt som unger i britiske kolonier og til kolonier i kontinentaleuropeiske land som Nederland og Tyskland. Vi har også eksempler på at sildemåker som er ringmerket som unger i England og Frankrike er påvist hekkende i Vest-Agder. Hvor de lyse fuglene som hekker i Nord-Norge har sin opprinnelse er i dag ukjent.
Øst for Kvitsjøen hekker underarten Larus fuscus heuglini (norsk navn samojedmåke, engelsk navn Heuglins Gull), og denne underarten likner den mørkegrå underarten L. f. graellsii. Det er mulig at noen av de lyse fuglene som hekker i nordnorske kolonier har østlig opprinnelse. Den femte og siste underarten Larus fuscus barabensis (norsk navn kasakhmåke, engelsk Steppe Gull) er ikke rapportert i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.